Aldri har faren for smittespredning vært mindre

Aldri har faren for smittespredning vært mindre

Erfaringene fra de siste 15 årene viser at faren for sjukdomsspredning ved livdyrsalg fra avlsbesetningene aldri har vært så liten som nå. Men næringens prinsipper for smittebeskyttelse og omsetning av livdyr må overholdes.

Ved omsetning av livdyr er det alltid fare for å bringe nye smittestoffer inn i besetningene. Næringen har derfor laget egne regler for livdyromsetning for å minimalisere denne faren. Til tross for at det har vært omsatt mellom 15 000 og 20 000 avlsdyr fra 160–180 avlsbesetninger hvert år de siste 10–15 årene, er det kun dokumentert to tilfeller av smittespredning fra avlsbesetninger.

INNLEDNING

Etter grundig diskusjon på slutten av 80- og tidlig på 90-tallet ble det, ut fra en helhetsvurdering, besluttet å satse på en avlsmodell basert på etablering av formeringsbesetninger med salg av hybridpurker. Med våre mange små besetninger ble dette ansett som den mest effektive modellen for å sikre bruksbesetningene hybridpurker med minimalt genetisk etterslep.

Ved omsetning av livdyr er det alltid fare for å bringe nye smittestoffer inn i besetningene, og Helsetjenesten for svin fikk i oppdrag å bidra til at omsetningen av dyr ble så trygg som mulig. De siste 10–15 årene har det derfor gjennom Helsetjenesten sentralt og ved slakteriene vært arbeidet systematisk med å etablere gode rutiner for å hindre spredning av smitte mellom besetninger, og sikre kjøperne avlsdyr som er fri for skabb, svinedysenteri, smittsom grisehoste og smittsom nysesjuke.

NÆRINGENS EGNE RETNINGSLINJER

Gjennom vedtak i Samarbeidsrådet for Helsetjenesten for svin, har alle parter i svinenæringen forpliktet seg til å arbeide for kvalitetssikring av livdyromsetningen ved å lukke avls- og helsepyramider slik at all bevegelse av dyr skjer fra toppen av pyramiden og nedover i systemet. Det betyr salg av landsvinpurker fra én lukket foredlingsbesetning til noen få, faste formeringsbesetninger som selger hybridpurker til et relativt begrenset antall bruksbesetninger. Slakteriene skal omsette avlsdyr kun fra godkjente avlsbesetninger.

Foruten offentlige forskrifter forankret i matloven og lov om dyrevern, har svinenæringen selv etablert regelverk som skal bidra til å sikre trygg omsetning av avlsdyr:

• Helse- og hygienereglement for foredlings- og formeringsbesetninger.

• Avtale mellom Mattilsynet og Norsvin om organisering av helseovervåkingen i avlsbesetningene.

• Næringens retningslinjer for handel med avlsdyr og smågriser. • Retningslinjer for helse og hygiene i purkeringer.

OVERVÅKING AV HELSESTATUS I AVLSBESETNINGENE

På grunn av avlsbesetningenes sentrale rolle i livdyrhandelen er det etablert ulike former for helseovervåkning i disse besetningene:

• Mattilsynet inspiserer besetningene, og utsteder helseattest fire ganger per år. Helseattesten sendes Helsetjenesten for svin, som har et sentralt arkiv over helsesituasjonen i alle avlsbesetninger.

• Slakteriets veterinærkonsulent inspiserer besetningene en gang årlig (i foredlingsbesetninger sammen med Norsvins avlskonsulent) for å kontrollere at bestemmelsene i helse- og hygienereglementet overholdes.

• Hvert år undersøkes prøver fra 10 purker per besetning for Aujeszky’s Disease, smittsom gastroenteritt og respiratorisk coronavirus (TGE/PRCV), PRRS og svineinfluensa. De samme prøvene undersøkes for smittsom grisehoste (M. hyopneumoniae).

• Hvert år tas det prøver av avføring fra alle binger med griser i alderen to til seks måneder (maksimum 20 binger) som undersøkes for forekomst av salmonellabakterier.

• Kvartalsvis utskrift av sjukdomsregistreringen ved slakteri (USR) sendes Helsetjenesten.

• Det foretas prøvetaking for smittsom grisehoste, svinedysenteri, skabb eller nysesjuke dersom det er mistanke om smitte i besetningen enten fra USR, klinisk sykdom eller opplysninger fra kontaktbesetninger.

HELSEMESSIGE ERFARINGER KNYTTET TIL DAGENS LIVDYROMSETNING

De siste 10–15 årene har det hvert år blitt omsatt mellom 15 000 og 20 000 avlsdyr fra 160–180 avlsbesetninger. Erfaringer mht de ulike sykdommene er listet opp nedenfor:

Svinedysenteri

Etter 1990 er det ikke dokumentert spredning av svinedysenteri fra avlsbesetninger. I februar 2005 ble det for første gang etter 1990 påvist svinedysenteribakterier (Brachyspira hyodysenteriae) i prøver fra en avlsbesetning. Det er ennå ikke klart om det er spredd smitte til bruksbesetninger fra denne besetningen.

Skabb

Det er de siste 10 årene ikke dokumentert spredning av skabb til bruksbesetninger fra avlsbesetninger. Etter at det ble innført krav om frihet for skabb i avlsbesetningene, har det etter 1993 vært påvist skabb i bare to avlsbesetninger. Den ene trolig på grunn av mangelfull sanering, den andre sannsynligvis på grunn av sviktende kvalitetssikring ved transport av innkjøpte livdyr etter sanering for smittsom grisehoste.

Smittsom grisehoste

Siden kravet om frihet for smittsom grisehoste (M. hyopneumoniae) ble innført i 1996/97 (foredling) og 1998 (formering) har det vært kun tre tilfeller av reinfeksjoner i avlsbesetninger:

• En foredlingsbesetning ble i 1997 infisert, sannsynligvis ved smitte fra nabobesetning (ca. 75 m). Fra avlsbesetningen ble smitten spredd videre til tre formeringsbesetninger ved salg av avlsdyr. Eventuell smittespredning videre til bruksbesetninger ble ikke kartlagt.

• En aspirant til foredlingsbesetning ble i 1997 infisert ved innkjøp av en minigris! Ikke spredning til bruksbesetninger.

• En formeringsbesetning ble reinfisert i 2004. Det ble påvist spredning av M. hyopneumoniae til åtte bruksbesetninger, inkludert en purkering, via salg av avlsdyr.

Nysesjuke

Det er ikke krav om frihet for nysesjukebakterien (toksinproduserende P. multocida) i avlsbesetninger. Det har vært noen tilfeller av enkeltgriser med skeive tryner, men det er ikke dokumentert utbrudd av klinisk nysesjuke i avlsbesetninger eller kontaktbesetninger de siste 10 årene.

Salmonella

Siden det norske overvåkingsprogrammet for salmonella startet i 1995, har det ved to anledninger vært påvist salmonella gjennom rutinemessige avføringsprøver fra griser i avlsbesetninger. Den ene var i 1995 og den andre i 2000. Dessuten ble det i 2004 påvist salmonella i avføringsprøver fra en avlsbesetning i forbindelse med testing for eksport. I alle disse tilfellene ble besetningene raskt testet fri igjen, og det har ikke i noe tilfelle vært påvist smitte til eller fra kontaktbesetninger.

Andre sjukdommer

Det har vært noen tilfeller av akutte dødsfall hos omsatte avlsdyr på grunn av blodig form av tarmadenomatose og noen få tilfeller av transportsjuke. Innkjøp av dyr kan også resultere i introduksjon av nye stammer av E. coli eller A. pleuropneumoniae (som gir smittsom lunge- og brysthinnebetennelse). Denne faren er imidlertid liten dersom en forholder seg til samme leverandør (helse-pyramiden holdes intakt og lukket).

SLUTTKOMMENTAR

Det fremgår av denne oversikten har det vært meget stabil helsestatus i avlsbesetningene og minimal spredning av sjukdom ved omsetning av avlsdyr her i landet de siste 15 årene. I og med at målet om frihet for både skabb og smittsom grisehoste nærmer seg også i alle bruksbesetninger, anses faren for spredning av disse sykdommene ved livdyrsalg fra avlsbesetninger som minimal. Situasjonen når det gjelder svinedysenteri og nysesjuke er noe mer usikker på grunn av mindre sikker diagnostikk, men erfaringen fra de siste 15 årene tilsier at det heller ikke for disse infeksjonene er stor fare for spredning gjennom livdyromsetning fra avlsbesetningene. Det nye helse- og hygienereglementet stiller strengere krav til smittebeskyttelse i avlsbesetningene og bedre kontroll med at reglene overholdes.

Det er imidlertid en stor utfordring å sørge for at alle aktører overholder næringens egne spilleregler for livdyromsetning. Hvis næringens vedtatte prinsipper for smittebeskyttelse og omsetning innen lukkede pyramider overholdes, er faren for å få nye smittestoffer inn i besetningene minimal. Hvis et nytt smittestoff kommer inn i landet, vil dagens form for livdyromsetning effektivt bidra til å begrense spredningen, og gjøre det lettere å raskt få oversikt over mulig utbredelse og derved raskt kunne utrydde smitten igjen.

Konklusjonen på denne gjennomgangen er at faren for spredning av sjukdom ved livdyrsalg fra avlsbesetningene aldri tidligere har vært så liten som den er nå.