Publisert: 19.02.2013 Oppdatert: 30.05.2018

Stikkord:

Alarmklokkene ringer for MRSA-smitte i danske grisehus

Den danske regjeringen vil overvåke svinebesetninger og slakterier enda grundigere. Økt forekomst av den antibiotikaresistente MRSA-bakterien skaper uro.


Alarmklokkene ringer for MRSA-smitte i danske grisehus

Den danske regjeringen vil overvåke svinebesetninger og slakterier enda grundigere. Økt forekomst av den antibiotikaresistente MRSA-bakterien skaper uro.

De siste undersøkelser av forekomsten av MRSA CC398 i danske svinebesetninger er fra 2010 og 2011. De viste at det ble funnet MRSA i 16 prosent av besetningene. Men de to siste år er det tatt MRSA-prøver av gris på slakteriene som viser at forekomsten var 44 prosent i 2011 og 88 prosent i 2012. Dette er en dobling på et år, og dette har fått alarmklokkene til å ringe. Matvareminister Mette Gjerskov har satt myndighetene til å undersøke hvor utbredt svinebakterien MRSA er i danske grisehus. – Mye tyder på at mange griser blir smittet på slakteriet eller på vei til slakteriet, men vi er nødt til å være sikre i vår sak. Derfor setter jeg i gang nye undersøkelser av situasjonen også i danske grisehus, sier Gjerskov i følge Landbrugsavisen.

Overvåkes

Bakteriene er allerede under overvåkning av myndighetene, og det skal ikke være noe som tyder på at MRSA smitter når mennesker spiser svinekjøtt. Men MRSA kan smitte fra dyr til mennesker ved jevnlig kontakt. Problemet med svinebakterien er at den er resistent overfor flere typer antibiotika. Derfor kan det være vanskelig å behandle den.

Aksjonsgruppe

– Dette er et problem vi tar svært alvorlig. Resistente bakterier er en trussel mot menneskers sunnhet, og sunnhetsministeren og jeg har derfor tatt en rekke initiativer for å komme problemet til livs, sier Mette Gjerskov. Sammen har de to departementene satt ned ei aksjonsgruppe som skal komme med konkrete forslag til hvordan en kan stoppe spredningen av MRSA fra griser. Et flertall i Folketinget har dessuten i en ny avtale om veterinærområdet for de fire neste årene bestemt å rette fokus mot bruken av antibiotika for å bekjempe resistens. Det betyr blant annet økt innsats mot uhensiktsmessig flokkmedisinering, hvor alle dyr i en besetning regelmessig får antibiotika sjøl om ikke alle er sjuke.