Aktuelle vaksiner i smågrisproduksjon

Aktuelle vaksiner i smågrisproduksjon

Parvovirus, rødsjuke, E.coli og PCV2. Dette er de fire vanligste sykdommene eller smittestoffene som det er aktuelt å vaksinere for i smågrisproduksjonen.

Vaksinasjon er et godt forebyggende tiltak mot enkelte smittsomme sykdommer. Utbrudd av sykdom, enten det gjelder enkeltdyr eller det gjelder i en gruppe av dyr skyldes som oftest et samspill mellom tre faktorer: smittestoffet (f. eks. bakterier, virus og parasitter), dyrets immunstatus og miljøforhold. Forholdene mellom disse tre faktorene avgjør i hvor stor grad sykdom opptrer, og hvor alvorlig sykdomsutbruddet blir.

Stort smittepress (mye smittestoff) kombinert med dårlig immunstatus og dårlige miljøforhold (f. eks. trekk, fuktighet, kulde, dårlig luftkvalitet), er en sikker oppskrift for å få sykdomsutbrudd. Reduksjon av smittepresset eller økt immunstatus hos dyrene reduserer faren for å få et sykdomsutbrudd. Ved å rette på miljøforholdene kan en redusere virkningen av et sykdomsutbrudd. Her beskriver vi de vanligste sykdommene eller smittestoffene som det er aktuelt å vaksinere for.

PARVOVIRUS:

Parvovirus er et lite virus som gir reproduksjonsproblemer når purkene smittes i drektighetstiden. Purkene blir ikke syke, men viruset går over i fostrene som dermed infiseres. Viruset går fra foster til foster, slik at fostrene blir smittet til ulik tid i drektigheten.

Dersom purka smittes den første måneden av drektighetstiden vil fostrene som regel dø og suges opp. Purka vil løpe om. Skjer fosterdøden før dag 12-13 vil purka løpe om til normal tid (ca 3 uker). Skjer fosterdøden mellom dag 12-13 og ca dag 30 vil hun komme med et forsinket omløp. Jo senere fosterdøden inntreffer, jo senere kommer omløpet.

Dersom purka smittes mellom dag 30 og dag 35 vil fostrene suges opp, men purka går inn i en falsk drektighet, og ikke sjelden komme i brunst når hun blir satt i fødebingen. Slike purker kan sette jur og til og med få melk i juret, men er altså tomme ved forventet grising.

Dersom purka smittes senere i drektigheten vil det ofte komme kull. Foster som smittes mellom dag 35 og dag 65 vil som oftest dø. Disse fostrene suges ikke opp, men blir mumifiserte (små svartfoster). Det skyldes at forbeiningen av knoklene skjer rundt dag 35 og da blir ikke fostrene sugd opp. Fostre som smittes etter dag 65 vil danne antistoffer mot parvovirus og overleve, men blir ofte svaktfødte. I og med at viruset smitter fra foster til foster vil fostrene i samme kull smittes til ulik tid, og et typisk ”parvoviruskull” består av en blanding av svartfoster av ulik størrelse, dødfødte og svaktfødte grisunger.

Vaksinasjonsopplegg

Får å få full beskyttelse skal ungpurkene grunnvaksineres to ganger før bedekning. Den siste vaksinasjon bør være ca tre uker før bedekning. Da er purka (eller egentlig grisungene) beskyttet i hele drektighetstiden. Det er viktig at purkene ikke vaksineres for tidlig. Antistoffer mot parvovirus, som smågrisene får i seg med råmelka, holder seg nemlig i ca 5-6 måneder. Dersom ungpurka vaksineres for tidlig vil vaksinen bli nøytralisert, og således ikke ha noen effekt. Revaksinasjon bør skje ca tre uker før hver bedekning, men dette kan variere avhengig av hvilken vaksine som benyttes..

RØDSJUKE:

Rødsjuke skyldes en bakterie (Erysipelothrix Rhusiopathiae) som finnes overalt i miljøet. Infeksjon med rødsjukebakterien kan arte seg på forskjellige måter. Mest kjent er hudformen, som gir høy feber (opp til 41 – 42o C) og typisk rombeformede røde utslett. Bakterien er svært følsom for penicillin, og dyret blir raskt frisk ved behandling. Ei drektig purke som får rødsjuke vil ofte abortere. Aborten kommer en tid i etterkant og skyldes en kombinasjon at høy feber og spesielle giftstoffer som bakterien produserer.

Rødsjuke kan også gi leddbetennelse hos yngre griser. I mer kroniske tilfeller vil bakterien føre til en hjerteklaffbetennelse og dyret kan dø av sirkulasjonssvikt.

Rødsjuke er en zoonose, som kan smitte fra dyr til menneske. Hos folk kan den gi sårinfeksjoner, blant annet såkalt ”spekkfinger”, men også alvorligere infeksjoner.

Vaksinasjonsopplegg

For å beskytte purka under drektigheten må hun vaksineres to ganger før bedekning. Revaksinasjon bør skje hvert halvår – ca tre uker før bedekning.

E. COLI:

E. coli (Esherichia coli) er en meget vanlig forekommende bakterie. Den er ”overalt”. Bakterien er i utgangspunktet ufarlig, men visse stammer kan gi ulike former for sykdom. Den sykdomsfremkallende effekten skyldes først og fremst giftstoffer som de ulike stammene produserer. Hos gris er E. coli først og fremst et problem som årsak til spedgrisdiare, avvenningsdiare og ødemsjuke. Det er ulike bakteriestammer som gir de ulike sykdommene.

Ved å vaksinere purkene mot E. coli er det smågrisene som blir beskyttet. Vaksinen fører til at purkene danner antistoffer som oppkonsentreres i råmjølka. Dermed får spedgrisen antistoffer i seg og blir beskyttet mot spedgrisdiare. Men, det er bare de første 12-24 timene at grisungene kan ta opp disse antistoffene, fordi tarmen ikke har lukket seg enda. Ca et døgn etter fødsel lukker tarmen seg og antistoffene blir da fordøyd på lik linje med vanlig ”mat”. Det er derfor helt avgjørende at grisungene får i seg råmjølk de første timene etter fødsel.

Vaksinasjonsopplegg

Vaksinasjon mot E coli gjøres for å beskytte spedgrisene. Purka skal derfor grunnvaksineres to ganger, 6 og 3 uker før grising. Da vil antistoffproduksjonen være på topp ved grising, med høye konsentrasjoner i råmjølka. Revaksinasjon bør skje ca 3 uker før hver grising.

PCV2 (Circovirus)

PCV2 (Porcine Circovirus type 2) er et relativt nytt sykdomsfremkallende virus. De fleste kjenner dette viruset i forbindelse med sykdommen PMWS (Postweaning Multisystemic Wasting Syndrome). Men PCV2 kan også gi reproduksjonsproblemer (aborter svartfoster, dødfødte og svakfødte grisunger). Årsaksforholdene er ikke fullt ut kjent, men en antar at mekanismen er noe av den samme som for parvovirus, at fostrene blir smittet under drektighetstiden. I tillegg kan PCV2 gi en hud- og nyresykdom som spesielt sees hos slaktegriser. På grunn av at viruset er satt i sammenheng med flere ulike sykdomsproblemer snakker man nå oftest om PCV2-relaterte sykdommer. Både PMWS, hud- og nyreformen og reproduksjonsformen av PCV2-infeksjon er sett i Norge.

PMWS er en sykdom hos avvent gris oftest mellom 5 og 13 uker gamle. Smitten skjer etter fødsel og sykdommen utvikler seg gradvis. Dyr som får PMWS har store mengder virus – opptil 10 milliarder viruspartikler pr ml blod. Man regner med at PCV2 er vanlig forekommende i alle svinebesetninger. Hvorfor sykdommen bryter ut hos enkeltgriser og i noen besetninger er ikke helt klarlagt, men det ovenfor nevnte samspillet mellom miljø, immunstatus og smittepress er gjeldende også her. Vi ser at godt miljø fører til lavt smittepress og mindre risiko for sykdom.

For PCV2-relaterte sykdommer er det to prinsipielle vaksinasjonssystemer. Noen vaksiner er beregnet for å brukes på smågris for å beskytte direkte mot PMWS, mens det også finnes vaksine som gis til purka for å beskytte mot reproduksjonsproblemer og dersom det gis en dose til før grising er smågrisen beskyttet i ca 12-15 uker pga antistoffer i råmelka.

Vaksinasjonsopplegg

Disse to vaksinene har ulike bruksområder: – Smågrisvaksinen bør brukes når det oppstår klare kliniske problemer med PMWS , altså brukes målrettet når det er sykdomsproblemer forårsaket av PCV2 hos smågrisen.- Purkevaksinen kan brukes på mer permanent basis som en forebyggende vaksine. Ungpurkene bør da grunnvaksineres en eller to ganger, avhengig av hvilken vaksine som brukes, før bedekning. I tillegg bør vaksinasjonen gjentas ca tre uker før grising. Da beskyttes purka gjennom drektighetstiden, og revaksinasjonen før bedekning fører til at smågrisene blir beskyttet de første par månedene.

Vaksinasjon av purkene gir nok en noe svakere beskyttelse av smågrisene sammenliknet med den spesialiserte smågrisvaksinen, men i en godt drevet besetning uten spesielle PMWS-problemer burde det være tilstrekkelig som rutinevaksinasjon.

Ta kontakt med veterinæren

Kontakt veterinæren din for å få utarbeidet et konkret vaksinasjonsprogram som er tilpasset din besetning. Når det er laget et fast program er det viktig at dette følges. Uteblivelse av vaksinasjon av en pulje, eller noen dyr kan få store følger.