Afrikansk svinepest i Russland

Afrikansk svinepest i Russland

Mattilsynet har bedt Veternærinstituttet gjennomføre en risikovurdering for å peke ut de største farene for at situasjonen med afrikansk svinepest (ASP) i Russland kan føre sykdommen til Norge.

Kristina Landsverk, tilsynsdirektør Mattilsynet I det siste nummeret av empres watch, er en publikasjon i regi av FAO, er det en artikkel som omhandler Afrikansk svinepest (ASP) i Russland. Her diskuteres hvilke farer utbruddene har for Europa. Artikkelen er laget i samarbeid med All-Russian Scientific Research Institute of Veterinary Virology and Microbiology. Det som går klart frem av artikkelen er at ASP er en sykdom som vi kommer til å slite med i mange år i Europa. Og her snakker vi om mange tiår. Det er derfor viktig å forberede seg på denne situasjonen også i Norge.

Opptil 100 prosent dødelighet

Noen varianter (genotyper) av ASP-viruset kan forårsake opp til 100 prosent dødelighet hos smittede griser. Type II som nå verserer i Russland og i en del andre europeiske land er en slik type. Det finnes i dag ingen effektiv vaksine eller behandling mot ASP. Diagnostikken er også problematisk. I perioden 2009 til 2011 tok det i Russland i gjennomsnitt 4,6 dager og helt opp til 11 dager før diagnosen ble stilt i forbindelse med et utbrudd. Dette førte til at sykdommen spredde seg før man hadde analysene klare. Utbruddet vi nå ser i Russland startet i Georgia i 2007. I dag er sykdommen permanent til stede i sentrale områder i Russland. Russisk svineproduksjon dekker i dag bare 63,8 prosent av nasjonale behov (tall fra 2010). Til sammen er populasjonen på 17,2 millioner gris.

Dårlig kontroll

Produksjonen fordeler seg på tre produksjonsformer. 1) Industriell produksjon (61 prosent av svinepopulasjonen). 2) Små kommersielle besetninger (5 prosent av populasjonen), og 3) Bakgårdsproduksjon (34 prosent av populasjonen). For gruppene 2) og 3) er nivået for smittevern lavt. Den vanligste smittekilden er fôring med skyller som inneholder produkter fra infiserte griser. Myndighetene har dårlig kontroll med produksjonen i gruppene 2) og 3). Det er ingen erstatningsordninger, og dermed ingen insitamenter for produsentene til å melde fra når sykdom opptrer. Infisert svinekjøtt er i omløp, blant annet skal det militære være en avtager. Utbruddet av ASP i Murmansk i 2011 hadde antagelig sitt utgangspunkt i slikt infisert kjøtt til en militær forlegning. Matrester endte opp som skyller fôret til en besetning i området. Villsvinpopulasjonen er også et problem. Denne er antagelig sjelden en primær smittekilde i Russland, men blir infisert ved at villsvinene spiser kadaver av tamgris som blir fjernet fra smittede besetninger. Situasjonen i Russland har ført til at mange naboland er smittet. I EU gjelder dette Polen og alle de tre baltiske statene. Ukraina er sett på som nøkkelen til å hindre at ASP i enda større grad sprer seg vestover. Landet har en svinepopulasjon på 8,2 mill gris, hvorav 56,1 prosent er besetninger med lavt smittevern. Grensen til Russland er 2 295 km lang, og har 43 offisielle grenseoverganger og 21 lokale grenseoverganger. Det anslås at landet sender 4,5 millioner arbeidere til utlandet. Over halvparten til Russland og resten til europeiske land. Strømmen til Europa vil neppe avta med den situasjonen landet nå befinner seg i.

Viktig for Norge

ASP- situasjonen i Russland og i landene rundt vil også ha betydning for risikobildet i Norge. Folk kan også ta med seg viruset med matvarer. Viruset kan overleve flere måneder i ferskt kjøtt, cirka tre år i frosset kjøtt og enda lengre i tørket kjøtt (spekevarer). EU har oppgradert sin bekjempelse og overvåking betydelig. Dette vil redusere risikoen, men ikke eliminere den. Utbruddet i Murmansk i 2011 er et godt eksempel på hva som kan skje. Vi må ikke glemme at også Norge har en felles grense med Russland og et tett samvær med russere på Svalbard. Et annet tankekors er at det brukes mye utenlandsk arbeidskraft i norsk husdyrhold. For eksempel mistenker vi at MRSA i norske svinebesetninger ble innført til landet via arbeidskraft. Villsvinjakt for norske jegere i land med ASP er også noe vi er kjent med og som kan være en potentiel smittekilde.

Risikovurdering

Mattilsynet har informert om ASP- situasjonen i Europa på sine hjemmesider og i møter med næringen. Det er også avholdt et møte med jegernes organisasjoner angående jakt i utlandet. Vi mener allikevel at det er viktig å rette enda sterkere søkelys på situasjonen. Det store problemet med ASP i Russland er at dette er noe vi høyst sannsynlig må leve med i mange ti-år fremover. Et akutt sykdomsutbrudd har nyhetens interesse og vi skjerper oss. Når utbruddet strekker seg over tid er det mer utfordrerne å sikre oppmerksomhet og gjennomføring av tiltak som reduserer risikoen. Mattilsynet har derfor bedt Veternærinstituttet gjennomføre en risikovurdering for å peke ut de største farene for at ASP-situasjonen i Russland kan føre sykdommen til Norge. Når risikovurderingen foreligger vil vi invitere næringen og andre aktuelle samarbeidspartnere for å sikre at vi har gode tiltak på plass og at disse tiltakene også følges opp over tid.