Afrikansk svinepest – en ny sykdomstrussel

Afrikansk svinepest - en ny sykdomstrussel

Afrikansk svinepest har de siste årene blitt påvist i flere områder i Kaukasus og i Russland. I Russland har det vært utbrudd både i St. Petersburg-området og i nærheten av Murmansk, bare 10-15 mil fra norskegrensa.

Kort om Afrikansk svinepest

Afrikansk svinepest (ASF) ble første gang oppdaget i Kenya i 1921. Etter det har sykdommen vært til stede i mange afrikanske land, særlig sør for Sahara. Sykdommen skyldes et virus og gir stor dødelighet hos tamsvin. Viltlevende afrikanske griser (vortesvin, busksvin, penselsvin og skogssvin) blir lett infisert, men de får svært små mengder virus i kroppen og viser sjelden klinisk sykdom. Viltlevende svin er derfor det viktigste reservoaret for afrikansk svinepestvirus. Virusoverføring direkte fra viltlevende svin til tamsvin er sjeldent. I Afrika overføres viruset fra viltlevende svin til tamsvin som oftest via en midd. Midden er imidlertid ikke nødvendig for virusets overlevelse, og midden er derfor bare en passiv vektor. Når nye steder blir infisert er det som oftest som følge av at griser spiser infisert kjøtt, gjerne matavfall fra internasjonale flyplasser og havner eller ved at folk tar med seg infisert kjøtt.

Fra Afrika til Europa

På 1970 og 1980 tallet spredte ASF seg fra Afrika til en rekke land i Europa. Store ressurser ble lagt ned for å utrydde sykdommen, og sykdommen ble begrenset til Sardinia og Afrika, spesielt i sør-østlige områder. Utover 1990 og 2000- tallet skjedde en videre utbredelse på det afrikanske kontinentet, men i 2007 ble sykdommen igjen påvist på det europeiske kontinentet, denne gangen i Georgia. Aldri før hadde det vært utbrudd av ASF så langt nord. Viruset som ble isolert fra dette utbruddet viste seg å være identisk med det viruset som sirkulerte i Mosambik, Zambia og på Madagaskar. Utbruddet i Georgia var i en grisebesetning nær havnebyen Poti, og man antar at dette skyldes fôring av griser med usterilisert matavfall fra en båt. Viruset har spredt seg raskt i området, og foruten i Georgia har det vært utbrudd i Armenia, Aserbajdsjan foruten Russland. Siden introduksjonen i Kaukasus har OIE registrert over 260 utbrudd, og bare i Russland er kostnadene beregnet til mellom 5 og 7 milliarder norske kroner. Alle virusisolatene fra Kaukasusområdet og Russland har i sekvenseringsanalyser vist seg å være identiske. Man regner derfor med at alle utbruddene kommer fra samme kilde (matavfall fra én båt).

Endemisk i Russland

I Russland har sykdommen spredt seg ukontrollert i løpet av de siste to årene. Majoriteten av sykdomstilfellene er i Kaukasus-området, men det har vært mange utbrudd i andre deler av Russland uten at man kan påvise noen smittemessig kontakt mellom rammede besetninger. Mange av sykdomstilfellene er hos «bakgårdsgriser», og i flere tilfeller er det funnet dumpede døde griser hvor en har påvist viruset. Det er flere spredningsteorier, en av dem er fôring med usterilisert matavfall fra det russiske forsvaret. Det er stor sannsynlighet for at ASF vil bli endemisk i området, særlig i Russland. Årsaken til det er at det er funnet ASF-virus i villsvinpopulasjonen, svært utbredt ulovlig handel med gris og svinekjøtt, stor tradisjon med fôring med matavfall, mangelfull adekvat veterinær kompetanse, og mangelfull infrastruktur og sporbarhet i svineproduksjonen. I tillegg finnes det ikke vaksine mot Afrikansk svinepest.

Aktuell øvelse

I oktober 2011 ble det arrangert en omfattende Baltisk-Nordisk beredskapsøvelse. Det ble da valgt å øve på et utbrudd av Afrikansk svinepest. Årsaken til at denne sykdommen ble valgt var at den ansees som en av de største nye sykdomstruslene. Utbruddene i nærheten av St. Petersburg bare var noen få mil fra Finland og Estland, mens utbruddet ved Murmansk bare var noen få mil fra norskegrensa. 

Hvordan unngå å få Afrikansk svinepest til Norge?

Foruten import av smittede griser er de to viktigste smittekildene innførsel av infisert kjøtt og overføring av virus med personer, utstyr og klær. – Ta ikke med kjøttvarer fra land utenfor EØS. Det er forbudt, også kjøtt til eget forbruk («kjøttkvota»). – Etter besøk i russiske svinebesetninger må man være 72 timer i Norge før man går inn i norsk svinebesetning – Etter besøk i svinebesetninger i andre land anbefales det at det går 48 timer før man går inn i norsk svinebesetning, hvorav 24 timer i Norge. – Husk å foreta grundig dusj og skifte av klær sko etter besøk i utenlandske svinebesetninger. – Har man utenlandsk arbeidskraft er det spesielt viktig å huske på disse forholdene når de har vært på besøk i hjemlandet, og legge forholdene til rette for å unngå overføring av smittestoffer fra utlandet til Norge.