De første grisungene er født etter ikke-kirurgisk embryooverføring

Bildet: Camilla Olstad Kristiansen og Reina Jochems er de to i Norsvins forskningsteam som har vært mest sentrale i arbeidet med embryooverføring. Foto: Tom E. Holmlund

Reina Jochems (PhD) og Camilla Olstad Kristiansen (BSc) er begge ansatte i forskningsteamet i Norsvin.
– Landsvinembryoer fra to donorpurker ble overført til en mottakerpurke 11. mars i år og purkene griset på tirsdag 2. juli. Vanligvis blir det overført 25-30 embryoer, men vi hadde noen ekstra embryoer denne gang, så purka fikk 37 embryoer. Totalt ble det født 12 landsvinunger, som er veldig bra, sier Reina.

Brukt i storfeavl
Embryoteknologi har lenge vært brukt i storfeavl, men grisenes anatomi har gjort det utfordrende å implementere tilsvarende teknikker. Reina, med sin bakgrunn i husdyrvitenskap fra Nederland og doktorgrad fra Norge, er sentral i å bringe denne teknologien til svineavl og produksjon. – Vi har jobbet hardt for å få denne ikke-kirurgisk metoden på plass i Norge. Doktorgraden min fokuserte på in vitro-produksjon og overføring av embryoer hos griser, sier Reina.

Praktisk gjennomføring
Camilla Olstad Kristiansen med bachelorgrad i bioteknologi har vært dypt involvert i den praktiske gjennomføringen av prosjektet.
– Det er spennende å se resultatene av arbeidet vårt. Å kunne overføre embryoer uten kirurgi, og se at det fungerer, er et stort steg fremover, sier Camilla.

Foto: Camilla Olstad Kristiansen

To purker til
Det er i skrivende stund to purker til som er drektige etter embryooverføring i mai og de griser i slutten av august.
– Dette var starten på prosjektet med overføring av ferske embryoer. Purker som skulle utrangeres ble inseminert i avlsbesetningen til Kristian og Kjersti Narum i Stange, og seks dager etterpå ble de slaktet på Hafjell Slakteri. Embryoene ble skylt ut fra organer og transportert og bare timer etterpå tilbake til Narum, og deretter overført til en annen purke. Et kommersielt kateter fra Minitübe, som ligner veldig mye på insemineringskateteret, ble brukt til overføringen. Hele embryooverføringen tar ca. 5-8 minutter mens purka står rolig og spiser, sier Reina.

Camilla Olstad Kristiansen innfører kateteret og dette tar maks åtte minutter mens purka står rolig og spiser. Foto: Reina Jochems

Reina Jochems, Jenny Soellner, Camilla Olstad Kristiansen og Kristian Narum diskuterer rutiner etter embryooverføringen. Foto: Eldbjørg Storhov Elisenberg

Kristian med grisungene. Foto: Kjersti Narum

Utfordring med frysing av embryo fra gris
I motsetning til menneske- og storfeembryoer har det vært vanskelig å fryse svineembryoer. Svineembryoer har en høyere fettkonsentrasjon og er derfor mer følsomme for kulde og skader i forbindelse med frysing. Nylig har man hatt suksess med en teknikk som kalles vitrifisering, som fryser ned embryoer raskt til -196 grader i flytende nitrogen.
– Dette skal vi i Norsvin nå teste ut i et nytt forskningsprosjekt, sier forskerne.

Purka fikk 37 fine embryoer som kalles blastocyster i dette stadium

Gjort i Nederland
Allerede i 2021-2022 ble det født 24 kull etter embryo-overføringer i Nederland som Reina var med på, og det var viktig erfaring når vi måtte få dette på plass i Norge også. Neste steg til høsten er nemlig å fryse ned embryoene og så overføre dem til purker etter tining.
– Når vi får det til å fungere kan vi lagre embryoene, med mål om å kunne eksportere dem i fremtiden, sier Camilla.
Reina og Camilla vil rette en stor takk til Kristian og Kjersti Narum som er så interesserte og tar imot dem i besetningen for å kunne gjennomføre dette arbeidet.
– Det har vært helt supert at vi kan gjennomføre dette embryoprosjektet hos dem i landsvin avlsbesetningen. I tillegg er vi også takknemlig for et godt samarbeidet med Hafjell Slakteri og Mattilsynet, da det er veldig viktig med god kontroll på dyrene, organene og embryoene, sier de to.

Hvorfor er det viktig å få til embryo teknologi?
– Det er mange fordeler når embryoteknologi kan brukes i svineavl og produksjon. Når vi kan distribuere genetikk med embryoer i stedet for levende dyr vil dette øke biosikkerheten ved å redusere risikoen for sykdomsoverføring. Vi kan innføre 100% ny genetikk i SPF besetninger som er fri for ulike sykdommer og dessuten blir det stadig viktigere på grunn av sykdommer som afrikansk svinepest. Embryoer er ment å være fri for enhver sykdom. Med embryo-prosjektet i Nederland ble det vist at embryooverføring (ET) kan brukes til å bringe en genetisk linje fra en PRRS-positiv besetning inn i en besetning fri for denne sykdommen og dermed øke helsestatusen, sier Reina.

En landsvin grisunge

Nyfødte grisunger. Foto: Kristian Narum

God dyrevelferd
Videre er det svært gunstig for dyrevelferden når genetikk kan distribueres over hele verden med embryoer sammenlignet med levende dyretransport. Dette vil også redusere kostnader tilknyttet til eksport og karantene.
– I tillegg vil karbonavtrykket reduseres som påvirker bærekraft og miljø positivt. Og sist, men ikke minst kan vi få en raskere framgang i avlsprogrammet når vi kan selektere bedre på hunndyrsiden, som også er positivt for miljøet.
Alt i alt kan forskningen og graden av hvor vellykket den er bidra til å utvikle et helt nytt forretningskonsept for Norsvin og Topigs Norsvin i framtida.
– Vi håper at arbeidet vi og de som er med oss i prosjektet gjør kan bidra til fremskritt som viser veien fremover for bærekraftig, sikker og effektiv genetikkdistribusjon. Med fortsatt forskning og utvikling kan embryoteknologi bli en viktig komponent til fordel for både dyr og næring, avslutter Reina Jochems.