– Økonomien er på et akseptabelt nivå

Svin nr. 4 – 2023

Det mener Karin Mari Røhne i Nortura SA. Hun er leder for tilførsel og rådgivning i selskapet. Vi har intervjuet henne og stilt noen spørsmål om den økonomiske tilstanden i norsk svineproduksjon.

Karin Mari Røhne

Flere kilder Svin har snakket med betegner økonomien som god nok hos mange svineprodusenter i dag. Hva er din kommentar til det?

Som følge av en god balanse i markedet over en lengre periode, og dermed mulighet til å løfte pris for å kompensere for økte kostnader, så opplever vi at økonomien i norsk svineproduksjon nå er på et akseptabelt nivå for mange. Vi mener at økonomien må være såpass. Det skal være mulig å ha en akseptabel betaling for den jobben som utføres, samt nok penger til nødvendig vedlikehold og oppgraderinger i eksisterende anlegg når man driver godt og har gode produksjonsresultater.  

Er det slik at dette spesielt gjelder de som ikke har så mye gjeld?

Med økende rente og økte byggekostnader er det naturlig at de som har en høy gjeldsbyrde fortsatt opplever økonomien som stram. Vi ser også at det fortsatt er krevende å få finansiert oppstart av ny produksjon for de som eventuelt vurderer det.  

Dagens kalkyler viser at det svarer seg å bygge nå sammenlignet med tidligere år, samtidig er det nesten ingen som bygger. Hva tror du kan være årsaken til det? 

Økonomi er nok den viktigste årsaken til dette. Samtidig som økonomien har forbedret seg kontinuerlig siden 2019, har byggekostnadene steget kraftig. Der man for 4 – 5 år siden for eksempel beregnet et konsesjonsbygg til smågrisproduksjon til 14 – 16 millioner, må man i dag regne fra 20 millioner og oppover. Dette er mye penger, og kombinert med økende rente har vi forståelse for at så vel bønder som banker har en forsiktig tilnærming til dette. 

Det meldes fra flere om at det er en avventende holdning i jordbruket generelt. Historisk har næringen hatt mye overproduksjon, runder med press rundt dårlig dyrevelferd, nye stortingsmeldinger skaper usikkerhet for de som vil investere og selve investeringsnivået for nyetableringer er høyere enn noensinne. Kan du forstå at det er avventende holdninger og eventuelt hvorfor?

Ja, jeg forstå det. Vi tror også at det kritiske fokuset svinenæringa har opplevd over mange år tærer på motivasjon hos de som driver i næringa i dag, og at det medfører at færre yngre framtidige gårdbrukere ser på svineproduksjon som en aktuell produksjon for seg. Det synes vi er synd. Grisen er en viktig del av norsk landbruk og norsk husdyrhold. I Norge har vi verdens friskeste dyremateriale. Kombinert med godt avlsarbeid over mange år gjør dette at norske griser har lite sjukdom, høy tilvekst, effektiv fôrutnyttelse, og fôret grisen spiser har en høy andel norske råvarer. Det gjør også at den norske grisen har et langt lavere klimaavtrykk enn griser i mange andre land. I tillegg har vi et strengt regelverk med dyrs velferd i fokus. Flertallet av norske svineprodusenter har et godt, sterkt og bevist forhold til god dyrevelferd. Derfor er den jobben som næringa i fellesskap gjør, og må gjøre, både når det gjelder å følge opp dyrevelferd, dokumentere god dyrevelferd, sørge for rett informasjon til samfunnet om hva god dyrevelferd innebærer og hvordan status er for dyrevelferd hos gris i Norge, veldig viktig. Jeg håper at den innsatsen som næringa i fellesskap gjør gir flere lyst til å modernisere og fortsette med gris, og at flere kommende bønder får lyst til å videreføre eksisterende svineproduksjon på de bruka de en dag skal ta over.

Hvordan er økonomien i slaktegrisproduksjon sammenlignet med smågrisproduksjon? 

Smågrisprisen er basert på en modell som skal sikre en rettferdig fordeling av verdiskapningen mellom smågrisprodusenter og slaktegrisprodusenter. Denne modellen følges opp kontinuerlig. Oppstår det endringer i faktorer eller rammebetingelser, blir disse hensyntatt i modellen. 

Det er fortsatt god tollbeskyttelse på svinekjøtt og salget er ganske stabilt. Hvordan tror du økonomien blir for svineprodusenten i årene fremover? 

Den aller viktigste forutsetningen for en stabil økonomi fremover er et marked i balanse. Videre vil det fortsatt være en ekstremt viktig jobb å løfte renomméet og forbrukerverdier til norsk svinekjøtt, for å skape aksept for videre verdiøkning over tid. Norske husholdninger har fått redusert kjøpekraft igjennom økte kostnader og økende rente. Derfor er antagelig handlingsrommet noe begrenset i det korte perspektivet.

Svin har fått tilbakemeldinger om at økonomien i smågrisproduksjon er vesentlig bedre enn for de som har satellitter. Har det skjedd noe de siste årene som har gjort at satellittene har tapt terreng sammenlignet med ordinær smågris­produksjon?

Vi følger dette tett og vi ser ikke at forholdet har endret seg betydelig. Det er viktig å huske på at en satellitt i purkering har betydelig lavere faste kostnader fordi man ikke trenger å bygge for bedekning og drektighet. Det er også lavere kostnader til livdyrfinansiering. Når det er sagt, Nortura følger opp kalkylemodellen for purkeleie tett nettopp for å sikre rettferdig verdifordeling. Kalkylemodellen er basert på Norsvins DB-kalkyle i smågrisproduksjon. Den tar dermed ikke hensyn til faste kostnader eller variable kostnader som energi og vedlikehold. Ei heller tar den hensyn til risiko. Dersom det skjer vesentlige endringer knyttet til f.eks. arealkrav, er det naturlig å vurdere om og hvordan det bør virke inn i brøken. Samtidig må vi da også ta inn over oss at risikoen ved å etablere og drifte et purke-nav er betydelig høyere enn for 20 år siden. Blant de purkeringene som er tilknyttet Nortura, er det etablert en referansegruppe bestående av tillitsvalgte fra nav og fra satellitter. Sammen med representanter fra Nortura har disse som en av sine hovedoppgaver å komme med innspill til og vurdere kalkyler, samt å drøfte denne type spørsmål.

Hvordan har økonomien for de som er satellitter utviklet seg sammenlignet med smågrisproduksjon med egne purker?

Vår historikk viser at økonomien hos satellittene følger samme utvikling som for «vanlige» smågrisprodusenter.

Arealbehovet har økt vesentlig i satellittene. Det har blant annet sammenheng med behovet for større fødebinger og mer smågrisplass. Er dette hensyntatt i fordelingen mellom nav og satellitt?

Det er de samme reglene som gjelder for bygg til satellitter som for bygg til konvensjonelle produsenter når det kommer til plasskrav. Avdrotten har økt betydelig i norsk smågrisproduksjon de siste årene. Det kan medføre et økt behov for plass dersom denne i utgangspunktet var tilpasset produksjon på 2015-/2016-nivå hos satellitter så vel som hos andre smågrisprodusenter. Dette er en av de momentene som er under diskusjon og vil være til vurdering i den tidligere nevnte gruppa fremover.

Ifm. ny dyrevelferdsmelding kan nye forskrifter trolig sette nye krav til areal. Dette vil medføre vesentlige byggebehov for mange produsenter. Konsekvensen av dette kan være at flere slutter, og mange SVIN har snakket med ser med bekymring på dette. Hva er din kommentar til det?

Norturas inngang i forhold til mulige endringer i regelverket er at de skal være faglig begrunnet og at endringer som innebærer behov for investeringer eller økte kostnader må følges opp med økte overføringer eller økning i pris. En av norsk husdyrproduksjons viktigste konkurransefortrinn over mange år er en offensiv og proaktiv holdning til dyrevelferd. Vi tror dette blir like viktig i tiden fremover. Skulle nyere forskning og kunnskap vise at det er gode argumenter og fundament for å gjøre justeringer, mener vi at det er klokt å være positive til det. Samtidig presiserer vi igjen at bonden må ha mulighet for å få dekket kostnader til investeringer og økte kostnader.

Hva tror Nortura om markedssituasjonen for norsk svinekjøtt, og hva blir viktig for å sikre tilførsler framover?

Vi tror per nå at vi kommer til å ha en ganske stabil markedssituasjon for norsk svinekjøtt fremover. En fornuftig økonomi med rom for å gjøre oppgraderinger og rehabilitering i eksisterende anlegg er viktig for å sikre tilførslene.

Hva er Norturas viktigste innspill til Norges Bondelag og Norsk Bonde- og Småbrukarlag i årets jordbruksoppgjør som – dersom det tas inn – vil bedre rammebetingelsene til svine­produsenten?

Våre viktigste innspill er: a) Behov for å tette inntektsgapet til andre yrkesgrupper, b) bidra til å holde kostnadsnivået under kontroll, c) styrke fraktstøtteordningene i distriktene slik at trekk i nettonotering kan reduseres, og d) prioritere tilskudd i forbindelse med oppgradering av eksisterende anlegg i svineproduksjon. Alle disse punktene vil være med på å bedre rammebetingelsene for norske svineprodusenter.