Svin nr. 8 – 2022

Eli Gjerlaug Enger, forsker i Norsvin SA
Christian Anton Smedshaug, daglig leder i Agrianalyse

En kortversjon av artikkelen var også på trykk i Dagens Næringsliv; «Å sammenligne epler og pærer eller laks og gris» den 13. juli. Denne var et motsvar mot Marie Steen og Ole Gjølberg (begge fra handelshøyskolen NMBU) sitt innlegg i DN den 23. mai, der de hevdet at laks og kylling var svært fôreffektive i forhold til grisen. Deres budskap var at vi burde spise mindre gris og mer oppdrettslaks og kylling, nå som det er press på kornet i et globalt råvaremarked. Med NMBU som arbeidsplass skulle man tro at det var god tilgang til kunnskap som kunne nyansert denne påstanden.

I begge artiklene har vi belyst at fôrkostnaden per kilo kjøtt nesten er det dobbelte for laks, sammenlignet med kylling og gris. Laksefôret er energitett og dyrt. Selv om fôrfaktoren er god, så har laksen noe lavere proteineffektivitet enn kylling og gris, når en ser på protein i fôret opp mot protein i spiselig andel av dyret.

Grisen har en fordel ved at den kan utnytte norsk fôrkorn og biprodukter fra næringsmiddelindustrien. Dette gjør at norskandelen blir høy, og fôrkostnaden lavere enn for kylling og laks. Grisen spiser også et kraftfôr basert på råvarer som er mindre aktuelle for menneskemat, sammenlignet med de andre artene. Det andre forholdet som gjør at grisen kommer så godt ut, er at vi har gode forutsetninger for å utnytte hele slaktet til mat. I tillegg spises en stor andel biprodukter fra gris. 

Laksen krever et svært spesialisert fôr, da den i vill tilstand er høyt oppe i næringskjeden. Laksen skal primært ha protein og fett, og spiser nesten ikke karbohydrater. 

Kunne laksefôret vært servert som vegetarburger til mennesker? Ser vi bort fra de 30 prosentene av laksefôret som er marine råvarer og heller tar en titt på de plantebaserte råvarene, ligner reseptene forbausende mye på hverandre. Felles for laksefôret og de industrielt fremstilte vegetarburgerne, er at en har oppkonsentrert proteinet fra frø, erter og bønner. Deretter lages et karbohydrat- og fiberfattig produkt, som for laksen og folk skal erstatte et kjøttprodukt. Dette er ikke råvarer de fleste av oss forholder oss til. Typiske slike råvarer er erteprotein, soyakonsentrat, og hvetegluten. 

Men siden bare en liten del av frøet brukes, øker både kostnader og klimaavtrykk for disse spesialiserte proteinråvarene. Restproduktene har riktignok en anvendelse, men det mest verdifulle er hentet ut. Med økonomisk allokering av klimagasser (en metode som fordeler klimagasser utfra den relative økonomiske verdien av produktene), får både laks og vegetarburgeren et forholdsvis høyt klimaavtrykk. Og en stiv pris i butikkhylla.

Videre er det viktig å forstå hvordan «proteinutnyttelse» og «kostnad per kilo kjøtt» er beregnet. Da skjønner vi samtidig hvorfor dette er et bedre mål på fôreffektivitet enn en ren fôrfaktor som bare tar kg fôr per kg levendevekt.

Proteinutnyttelse er beregnet som mengde protein i den delen av dyret man spiser, sammenlignet med mengde protein i fôret. Laks har 20 gram protein per 100 gram spiselig kjøtt og vi spiser 50 % av levendevekta. Videre spiser laksen 1,3 kg fôr per kg levendevekt, og dette fôret har et proteininnhold på 36 prosent. Disse forutsetningene gir laksen en proteinutnyttelse på 21 %, under norske forhold. 

Grisen har 19 gram protein per 100 gram spiselig vare og vi spiser 60 % av levendevekta. Grisen (inkludert foreldregenerasjonen) trenger 2,6 kg fôr per kg levendevekt til slaktegrisen, og dette fôret har et proteininnhold på 15 prosent. Dette gir den norske grisen en proteinutnyttelse på 29 %. Fra tabellen nedenfor kan man se at kylling ligger midt imellom laks og gris.

I gjennomsnitt koster fôr til svin, kylling og laks nå henholdsvis om lag 5, 6 og 15 kr per kg, og dette gir en «kostnad per kilo kjøtt» på 39 kr per kg kjøtt for laks, og henholdsvis 23 og 21 kr for ­kylling og gris. Dette er beregnet som fôrkostnad, delt på kg spiselig kjøtt og fiskeprodukt fra dette fôret. 

Myndighetene hadde ved forrige stortings­periode, i Klimakur2030, et forslag om at vi skulle spise mer fisk og mindre rødt kjøtt inkludert svin. Dette rådet var basert på kostholdsråd, og var ikke så godt tilpasset klimagassutslipp eller ressursutnyttelse. I et ressurs- og bærekraftperspektiv skal gris regnes som et énmaget dyr og hvitt kjøtt sammen med fisk og kylling. Videre skal ikke oppdrettslaks være kategorisert sammen med villfisk. Det er to ulike kategorier mat, både når det kommer til kosthold og plassering i et matsystem. 

Vi får mer spiselig protein igjen ved å fôre en gris, sammenlignet med å fôre en laks. I en verden med stadig flere munner å mette og med press på landområder, er det viktig å være bevisst på hvor effektivt husdyrene utnytter fôret.

Kilder: Fiskeridirektoratet.no, Helsedirektoratet.no, Landbruksdirektoratet.no, Animalia.no, Ruralis.no, Matvaretabellen.no