Mer norske fôrråvarer

Olav Eik-Nes Norsvin, adm. direktør Norsvin SA

SPF-satsingen fra svinenæringa oppfyller begge disse målsetningene, og da det til våren er fjerde gangen dette kravet stilles til jordbruksoppgjøret fra svinenæringa, forventer Norsvin at dette prioriteres.

I tillegg til klimagassutslipp er landbrukets store utfordring internasjonalt at planteproduksjon til mat, fôr og drivstoff legger beslag på store landarealer, og derfor er det en stor fordel at et klimatiltak i tillegg til å kutte klimagasser, også beslaglegger mindre landarealer. 

Svinenæringa har blitt mer fôreffektiv for hvert år som har gått, og samtidig er bidraget med fôreffektiv gris til utlandet av stor betydning for mindre arealbruk internasjonalt. Besetninger som har lagt om til SPF har vist oss at det er en ytter­ligere stor effekt på fôreffektivitet av SPF, sammenlignet med vanlig helsegris i Norge. En forbedret fôreffektivitet hos SPF-gris på 0,2 FEe/kg tilvekst i redusert fôrforbruk gir en effekt på 65 000 dekar i spart kornareal i Norge. Disse arealene vil komme godt med når det skal produseres mer proteinvekster til både mennesker direkte og som fôrråvarer i kraftfôr, og vil umiddelbart redusere Norges beslag på landarealer internasjonalt for de proteinvekstene vi per i dag ikke klarer å produsere i Norge. Økt produksjon av erter, bønner og oljevekster vil øke Norges selvforsyning, samt bidra til vekstskifte på gårder der det nå dyrkes kun korn. Dersom 65 000 dekar har denne type vekstskifte hvert 4. år, vil 260 000 dekar, eller 10 % av kornarealet i Norge få en bedre agronomi, som også vil være et klimatiltak.

Beste klimatiltak
Ingen andre klimatiltak i svinenæringa vil ha større effekt enn en omlegging til SPF. Ingen andre klimatiltak vil heller være mer klimasmarte å finansiere. Dersom man går for en 30/70 fordeling, der 30 % av kostnadene med omleggingen gis som støtte, vil dette klimatiltaket trenge en støtte på 250 kr per tonn CO2 ekv. spart. Ifølge Miljø­direktoratet egne definisjoner er alle klimatiltak som koster mindre enn 500 kr per tonn CO2 ekv. spart, å anse som rimelige. Biokull og fangvekster koster i størrelsesorden 2-3000 kr per tonn CO2 ekv. lagret, og biogassanlegg gis om lag tilsvarende støtte. Tak på kum som et klimatiltak koster 23 500 kr per tonn CO2 ekv. spart, og er et ekstremt kostbart klimatiltak. 

Alle klimatiltak må tallfestes ut fra nytte og kostnad. De klimatiltakene som bør prioriteres er de tiltakene som i tillegg til å ha en klimaeffekt også gjør norsk landbruk mer robust og konkurransedyktig. En omlegging til SPF vil styrke Norge som en Grønn lunge med friske dyr av god genetikk for resten av verden, samt bidra positivt til «Én helse»-strategien, der forbindelsen mellom helse hos mennesker, planter og dyr er i fokus i et globalt perspektiv.