Stikkord: rånesmak
Rånesmak – et stort forskningsområde
I mange år har rånesmaksproblematikken vært et nasjonalt og internasjonalt forskningsområde. Målet er å kunne unngå å kastrere råner.
Problematikken har vært et internasjonalt tema for forskning i mer enn 30 år. Også forskergrupper i Norsvin har jobbet lenge med temaet.
Kunnskapen som er generert er formidabel, og Norsvins raser selekteres nå genetisk for lavere rånesmak. I tillegg jobbes det videre med målemetoder slik at slakteriene kan få verktøy til å sortere ut kjøttet med mye rånesmak til egnede produkter. Næringa jobber sammen om å finne de gode løsningene. Klarer en det vil næringa kunne gi et godt bidrag til å redusere klimaavtrykk og bedre dyrevelferden.
Hanngrisproduksjon løsningen?
Det er flere fordeler med å produsere hanngriser (råner) i stedet for kastrater. En rekke forskningsmiljøer, deriblant Norsvin, har de siste årene jobbet med forskningsprosjekter hvor vi har sett på muligheter knyttet til hanngrisproduksjon og kjøttmarkedet.
Kjøtt fra hanngriser kan ha en stram lukt og smak pga. substansene androstenon og skatol, som akkumuleres i fettet på rånene etter kjønnsmodningen. I Norge er kirurgisk kastrering med bedøvelse hovedmetoden som brukes for å unngå den karakteristiske rånesmaken på kjøttet.
20 år med forskning
Rånesmak har vært et forskningsfelt i Norsvin i nesten 20 år. Målet er at en skal kunne gå bort fra å kastrere hanngriser i norsk svineproduksjon. Ulike metoder er prøvd ut, både i Norge og resten av verden, men det har vært utfordrende å finne gode nok alternativer til kastrering.
Gjennom forskningen i Norge har vi blant annet jobbet mot å implementere rånesmak i avlsmålet, slik at vi gjennom avl kan redusere nivået i de norske svinepopulasjonene.
Nytt nettmagasin
Du kan lese mer om dette forskningsarbeidet på rånesmak i Norsvins nye nettmagasin, som er det andre i en serie av magasiner om selskapets forskningsaktivitet: Råner til markedet: Er hanngrisproduksjon en løsning?