Mer energi- og proteinrikt fôr

Bildet: Rogaland har de ­laveste prisene på kraftfôr. Det er særlig Flexfôr som drar prisene ned. Aller lavest pris har Fiskå Mølle med Opti Energi Våt.

Erling Mysen

Kraftfôrprisen har kun steget tre-fire øre i snitt siste året. Men da er sterkt stigende soyapriser siste måned ikke faset inn (se egen sak). Unntaket er Nôrgesfôr Hundseth. Der har prisen steget noe mer, eller de har faset inn noe av forventet prisøkning på soya. Det er samtidig endinger i hvilke typer fôr som selger, og da særlig på slaktegrisfôr. På Vestlandet og i Midt Norge stiger salget av rimelige mer energirike fôrblandinger til slaktegris. Nord på Østlandet stiger salget av komplettblandinger tilpasset alternative fôrmidler. Og i alle områder er det en trend mot noe mer proteinrike blandinger.

– Hos oss er det proteinrike blandinger som Format Vekst 120 som øker. Vi ser at proteinrike blandinger generelt gir både lavt fôrforbruk, høyere tilvekst og bedre dekningsbidrag, sier Margareth Fosseng, fagsjef svin i Felleskjøpet Agri. Også i Felleskjøpet Rogaland og Agder øker salget av mer proteinrikt slaktegrisfôr. Samtidig øker salget av rimeligere energirikt Flexfôr. Bruk av Flex gir noe høyere fôrforbruk hos slakteris, men dekningsbidraget blir likevel høyere. Hos Fiskå Mølle er trenden sterkest på overgang til mer energirike blandinger. Der har de forsøk som viser at dette gir ca. 30 kroner høyere dekningsbidrag (se egen sak) 

– Bruk av høyenergifôr til slaktegris har økt i 2020, og utgjør nå ca. halvparten av slaktegrisfôret i Rogaland/Agder og hele 80 prosent i Trøndelag/Helgeland, oppgir Eirik Ur, salgsjef kraftfôr i Fiskå Mølle til Svin. Og Fiskå forventer fortsatt økning på slike blandinger i år. 

– Vi ser også en økning i bruk av energirike blandinger til slaktegris, men enkelte besetninger får utfordringer med kjøttprosenten ved å bruke slike blandinger, opplyser Borghild Barstad fagsjef svin i Felleskjøpet Rogaland og Agder. Hos Norgesfôr er det generelt lite endringer i hvilke blandinger som svinebonden kjøper, men energiinnholdet i standardblandingene har økt litt. 

Norgesfôr og utviklingssjef Kathrine Lunde har tilsatt levende gjær i purkefôret.

Gjær, melkestart og ­antioksidanter
Det er flere nyheter innen kraftfor til svin siste år. Hos Norgesfôr blir purkesortimentet nå tilsatt levende gjær.

– Det bidrar til økt fôrutnyttelse og gir redusert tap av hold-/kroppsreserver. Mindre holdtap er positivt for fruktbarheten, og gir lavere omløpsprosent, forteller Kathrine Lunde, utviklingssjef svin i Norgesfôr. I tillegg er levende gjær positivt for mage- og tarmhelse, både hos purke og smågris.

– Vi ser økt tilvekst på smågrisen etter avvenning, sier Lunde. Nytt er også at Norgesfôr tilsetter naturlig vitamin E i kraftfôr til smågris og slaktegris. Dette for å bedre opptaket av vitamin E hos ung gris. Det igjen kan forebygge bein/muskelproblem.

Felleskjøpet har denne høsten lansert en ny serie smågrisfôr. Hovedproduktene heter nå Kvikk1 og Kvikk 2. De ­tilsvarer tidligere 160 og 140, men har litt mer protein og også mer antioksidanter. Mer protein finnes det faktisk også i spesialfôret Robust. Robust brukes til de som har utfordringer med avvenningsdiaré. Her er det et alternativ å bruke Pigg de første 14 dagene etter avvenning.

– Pigg har blitt godt mottatt, og salget av dette øker fortsatt. Og med forbud mot sink som snart trer i kraft er dette en god løsning, sier Barstad. En nylansering er startfôret, Format Melkestart. Det passer til spedgris fram til tre uker etter fødsel.

– Dette er ikke noe stort marked, men melkestart selger mye bedre enn vi hadde trodd, forteller både Fosseng og Barstad. I tillegg har Felleskjøpet Rogaland og Agder nettopp lansert Format Purke Flex, et alternativ med rimelige råvarer for de som vil ha et prisgunstig purkefôr.

– I vårt område er ikke fasefôring til purker så vanlig. De fleste bruker kombinasjonsfôr. Et rimeligere Format Purke Flex har derfor et marked, sier Barstad. 

Norgesfòr og Fiskå øker
Mens Felleskjøpet Agri har omtrent samme salg av svinefor i 2020 som i 2019, melder Norgesfôr om økt salg.

– Vi har økt salget av svinefôr siste året med rundt 10 prosent, sier Halvor Nordli, fôroptimerer i Norgesfôr Strand Unikorn. Økningen kan skyldes høyere slaktevekter, men også etablering av nye produsenter rundt Mjøsa.

– Komplettblandinger tilpasset alternative fôrmidler øker i salg, sier Nordli, men han tror også at de har tatt ­markedsandeler. Og i Midt-Norge har datterselskapet Norgesfôr Hundseth økt salget av svinefôr enda mer. Også Fiskå Mølle melder om økt salg.

– Vi har solgt rundt fem prosent mer svinefôr i 2020, opplyser Eirik Ur i Fiskå Mølle. Totalt salg av kraftfôr i Norge i årets ni første måneder sammenlignet med 2019 er stabilt for svin. Drøvtyggerfôr går ca. tre prosent ned, mens det går litt opp for fjørfe.

Vinner på norskprodusert
Det er nå større fokus på andel norskprodusert råvare i kraftfôr enn tidligere. Det er først og fremst protein som begrenser andelen norsk. For fjørfefôr er det i tillegg mais. Og for storfe og delvis svin brukes også en del importert roepellets og melasse. Totalt sett blir grisen en klar vinner på norsk­andel i råvare innhold. I snitt har svinefôret nær 80 prosent norske råvarer. Og du kan fint produsere svinefôr med over 90 prosent norske råvarer ved bruk av proteinråvarer som åkerbønner, raps, erter, samt fiskemel. Hos drøvtyggere ligger andelen norskprodusert til sammenlignet på rundt 70 prosent, og på fjørfefôr noe over 60.