Jordbruksavtale på riktig vei, eller?

Olav Eik-Nes, adm. direktør Norsvin

Overordnet for norsk landbruk så må en kunne si at det er en god avtale som partene har forhandlet fram. Det er all grunn til å gratulere jordbrukets forhandlingsdelegasjon med et godt resultat. For oss i svinenæringen er det viktigste resultatet at det i avtalen er åpnet for å utvikle nye produksjons- og markedsregulerende tiltak.

Hvis vi ser bort fra regjeringens politiske tro på at markedsliberalisme  løser alle utfordringer,  så skulle det bare mangle om ikke ei næring skulle få tilgang til å regulere sin produksjon. Ikke minst når det legges opp til at det er næringens egne penger, innbetalt til Omsetningsrådet, som skal benyttes til dette. Staten vil ikke bruke ei eneste budsjettkrone til dette arbeidet. Slik sett så sitter vi igjen med prisnedskriving av kraftfôrprisen, pluss en liten økning av tilskuddet til avløsning og fritid som det reelle økonomiske bidraget fra årets forhandlinger. Svineprodusentene kommer ut med et negativt resultat per årsverk.

Mot dette bakteppet er det svært skuffende at staten avslo landbrukets krav om tilskudd per purke i forbindelse sanering til SPF. Et tilskudd som ikke ville utgjort mer enn 17 millioner kroner per år i budsjettmidler for næringa vår, og som kun vil dekke vel 30 prosent av næringens totale kostnader med sanering. SPF i norsk svineproduksjon er et av de viktigste tiltakene i et bærekraftperspektiv som vår næring kan bidra med inn i statens bærekraftmål. Det er benyttet flere argumenter for å avslå dette kravet, argumenter som at dette tiltaket i seg selv vil gi økt lønnsomhet for den enkelte svineprodusent til at det er ikke behov for ytterligere tiltak som vil øke effektiviteten i svinenæringen.

Argumenter som hver for seg faller på sin egen urimelighet. Meg bekjent gis det tilskudd til grøfting utfra argumenter om å stimulere til økt bærekraft i forhold til jordforbedring og økt effektivitet i form av større avlinger som igjen gir bedre økonomi for bonden.  Sett i forhold til hva norske svineprodusenter bidrar med økonomisk overfor folkehelsen med å holde næringen fri for MRSA, så hadde vi forventet at staten kunne gitt noe tilbake.

Sett fra min stol er konklusjonen at årets jordbruksavtale er overordnet god for norsk landbruk. Den gir et viktig strategisk signal og retning for svinenæringen i utvikling av nye verktøy for produksjons- og markedsregulering. Men den mangler innhold og tiltak for utvikling av ei framtidsrettet næring i et bærekraftperspektiv.

Så får vi jobbe for, og håpe på, at det mulighetsrommet som nå er gitt vil bidra til at vi klarer å få på plass gode produksjon- og markedsreguleringstiltak som er robuste og langsiktige så raskt som mulig.  Får vi til det, så får vi ta de andre utfordringene i tur og orden.

Riktig god sommer med gode grillprodukter av svin på grillen!