Publisert: 02.07.2013 Oppdatert: 30.05.2018

Stikkord:

Mens vi venter på Kinderegget

Lar det seg gjøre å finne ordninger som gir full økonomisk sikkerhet for svineprodusentene i et ubalansert kjøttmarked, samtidig som vi opprettholder et sterkt importvern og markedsregulering for svinekjøttet?


Mens vi venter på Kinderegget

Lar det seg gjøre å finne ordninger som gir full økonomisk sikkerhet for svineprodusentene i et ubalansert kjøttmarked, samtidig som vi opprettholder et sterkt importvern og markedsregulering for svinekjøttet?

Det hadde vært veldig fint om vi kunne svart ja på dette spørsmålet. Men i virkelighetens verden er jeg dessverre redd for at svaret er et annet. Nylig hjemvendt fra svenske svinebønders årsmøte er utfordringen ved fellesmarkedet åpenbar; svenske bønder greier nå bare å produsere seks av ti griser som fortæres i landet. Og importen fortsetter å øke. Denne utfordringen slipper vi foreløpig i Norge. Men importvernet er under politisk press.

Vi vet også at norske markedsreguleringordninger er under sterkt politisk press. Hvis vi nå i tillegg utformer mer eller mindre permanente ordninger i tillegg til den beskyttelsen vi allerede har, så ville det vært et Kinderegg. Kanskje er det mulig. Avtaleproduksjon ble forsøkt på nittitallet, og vi har hatt utkjøp av svineprodusenter.

Men vil ikke etableringen av et tredje sikkerhetsnettverk av mer eller mindre permanent karakter også være et godt argument for å kaste svinekjøttet ut av markedsreguleringssystemet? Produsentene har jo funnet nye måter å løse ubalanse i markedet på?

Det er veldig positivt at enkeltprodusenter og grupper av produsenter bekymrer seg for økonomien i svineproduksjonen, og debatten er både ønskelig og viktig. Det er ikke akseptabelt at det er dårlig produsentøkonomi som skal balansere svinekjøttmarkedet over lang tid. Vi tror at denne erkjennelsen også har sunket djupt inn hos sentrale tillitsvalgte i Norges Bondelag. I disse dager møtes ledelsen i Norges Bondelag, Nortura og Norsvin for å finne farbare veier. La oss håpe de lykkes.

Men går vi inn i kontraktsproduksjon eller mer eller mindre permanente avtaleordninger, så er også sjansen stor for at svineprodusentene tar det første steget ut av landbrukspolitikken. Vi kan fort oppleve styrket kjedemakt overfor store deler av produsentmassen. Det er tross alt konkurranse om svinekjøttet i Norge.

Statens Landbruksforvaltning må også akseptere eventuelle nye tiltak. SLF vil neppe akseptere djuptgående og flerårige avtalesystemer. Reguleringstiltak skal i utgangspunktet være kortsiktige, de skal komme så tidlig i produksjonskjeden som mulig, og de skal ikke bidra til å opprettholde overkapasitet i næringa. Ordninger må også være kontrollerbare.

Vi hilser alle konstruktive forslag velkommen. Men det spørs om ikke tilnærmet full sikkerhet gjennom mer eller mindre planøkonomisk styring vanskelig lar seg forene over tid med å beholde markedsreguleringsordninger og sterkt grensevern.