Rake veien

I dette nummeret av Svin kan du lese om bruksbesetninger og avlsbesetninger i Norge. Du kan følge råneemnene i 80 dager fra de blir hentet i avlsbesetningene til de passerer nåløyet for å bli satt inn i toppen avlspyramiden. Det er ikke bare nordiske kolleger og svineprodusenter i Baltium og USA som har oppdaget potensialet i norsk svinegenetikk. Vi avlegger også en snarvisitt hos et av Spanias største kjøttkonsern som har valgt å satse på norske griser med snurr på halen.

Dette illustrerer et veldig viktig poeng i norsk svineproduksjon og svineavl;

Det er utrolig kort vei mellom vitenskap og praksis i norsk svineproduksjon. Det har det vært helt siden den organiserte svineavlen startet for drøyt 50 år siden, og det er det fortsatt. I motsetning til mange andre steder i verden er det bøndene sjøl som har satt seg i førersetet for å få det mest konkurransedyktige avslmaterialet til gards. De har sett seg tjent med å sette vitenskapens landevinninger inn i daglig drift så fort som mulig på den enkelte gård. Det er dette som gjør at lille Norge tross alt har blitt en liten maktfaktor i verdens avlspyramide.

Svinebøndene tok den rake veien, men uten å ta snarveier.