Publisert: 05.02.2017 Oppdatert: 30.05.2018

Stikkord:

Svinesektorens sterke struktursmell

Kostnadseffektivitet er det nye slagordet i regjeringens landbruksmelding. Bønder og alle andre i matens verdikjede må drive rasjonelt og effektivt om vi skal være i stand til å kutte kostnader og møte svakere tollvern og økt konkurranse.


Svinesektorens sterke struktursmell

Kostnadseffektivitet er det nye slagordet i regjeringens landbruksmelding. Bønder og alle andre i matens verdikjede må drive rasjonelt og effektivt om vi skal være i stand til å kutte kostnader og møte svakere tollvern og økt konkurranse.

Det kan tolkes som et uttrykk for at bøndene har mye å gå på akkurat når det gjelder dette. Det kan også tolkes slik at næringa har vært altfor passiv når det gjelder å drive kostnadseffektivt. 

Men hvordan står det egentlig til i svinenæringa? Hva er fakta, og hva er fake news her? 

Svin starter nå en liten serie med artikler som forsøker å belyse nettopp dette. Vi skal se på strukturutvikling, effektivitetsutvilkling og kostnader for å nevne noe. Hva har skjedd i svinenæringa de tjue siste åra? Finnes det svinebønder som har ofret gardens kostnadseffektivitet en eneste tanke? Har de ikke bare surfet på importvern og mangel på konkurranse? Av og til kan det føles slik i debatten mellom politikere, offentlighet og bønder. 

I løpet av de 20 siste åra har det blitt 63 prosent færre svinebønder i Norge. Nesten to av tre har kastet inn håndkleet. Har det blitt mindre svinekjøtt av den grunn? Tvert i mot. I løpet av de tjue siste åra har antall slaktegriser økt med 32 prosent. Og enda mer imponerende; disse slaktegrisene er produsert på 24 prosent færre purker. Her er det åpenbart ikke bare enkeltbønder, men også andre nøkkelspillere verdikjeden som har gjort formidable framskritt, 

Hvilke næringer kan oppvise maken til kostnadseffektivisering, spesialisering og strukturendring på så kort tid? Og det har skjedd til tross for at svinenæringa er sterkt regulert og kontrollert. 

For bare 20 år siden hadde vi over 6100 svineprodusenter i dette landet. I 2016 var det 2 200. Vi hadde sikkert klart oss med bare 200 eller færre enn det også. 

Men er det det vi vil? Begynner vi ikke å nærme oss bunnen i kjelen? 

Fortsetter vi i samme tempo så tror jeg vi nærmer oss et landbruk og en kjøttproduksjon som er så kostnadseffektiv at hverken norske forbrukere, politikere eller bønder vil ha den. 

“For 20 år siden hadde vi 6 100 svineprodusenter. I fjor var det 2 200, og de produserte mye mer kjøtt på færre purker. Var det noen som etterlyste kostnadseffektivisering i landbruket?”