Mannefall i svineproduksjonen

Mannefall i svineproduksjonen

Det er kraftig dynamikk i svineproduksjonen. Nå er det bare 3000 svineprodusenter i Norge, vel 1600 med purker og 1400 med ren slaktegrisproduksjon. Antall svineprodusenter er med andre ord mer enn halvert de ti siste åra.

Det er derfor et kraftig paradoks at det settes stadig nye salgs- og produksjonsrekorder, særlig når vi tenker på at antall avlspurker har holdt seg veldig stabilt de 30 siste åra.

Hvordan har dette vært mulig?

Svineprodusentene blir stadig flinkere i alle ledd av verdikjeden. Genetikken og avlsarbeidet har gjort store framsteg, men det har også kompetansen om fôring, stell og driftsledelse gjort. I 1990 viste grisekontrollen at vi greide omtrent 18 avvente smågriser per årspurke, mens tallet nå er oppe i 22,5. Den andre viktige forklaringen er at slaktevektene har økt kraftig over lang tid, over ti kilo per slakt bare siden 90-tallet. Det øker naturligvis tonnasjen betydelig.

Det er mye å grunne på i dagens artikkel i Svin om strukturutviklingen i næringa, for eksempel at det fortsatt er det et klart mindretall som produserer oppunder den konsesjonsfrie grensa. Det er med andre ord mye å gå på uten å øke konsesjonsgrensene, vel å merke hvis viljen er til stede hos de som kan øke.

I Nordland skorter det ikke på vilje om dagen. Veksten i kjøp av sæddoser er veldig sterk. Men fortsatt er det Rogaland som ruver på fylkesstatistikken når det kommer til svineproduksjon. Her har produksjonen økt med hele 23 prosent i løpet av de fem siste åra.

Ikke overraskende blir det færre, men gradvis større besetninger igjen. Men om mannefallet i næringa har vært stort, så er det lite å si på dynamikken i den produsentmassen som er igjen. Viljen til utvikling og omstilling står ikke tilbake for noen andre deler av næringslivet, tvert i mot.