Gambler vi med svinehelsa?

Deilige sommerdager ligger bak oss. Noen late dager, noen svette dager i grishuset og fine, lyse kvelder. I sommermånedene er livet annerledes enn ellers i året, selv om dyra skal stelles og husene males. Vi får besøk fra venner og familie på ferie. Frokosten blir lenger og kveldene sosiale og trivelige. Vi kommer litt ut av rytmen, og det er bra. Hverdagene blir ulik andre hverdager og vi får en slags feriefølelse selv om vi er hjemme.

Nå er det på’n igjen med skole, innhøsting, møter og de vanlige hverdagene. Da kommer de mer alvorlige problemstillingene. Hvordan tar vi vare på den unike helsa på grisen i Norge? Vi er ikke bare fri for de alvorlige smittsomme sykdommene, men de aller fleste besetningene er fri produksjonsykdommer som reduserer effektivitet og trivsel i grisehuset. Det skyldes ikke bare vår struktur og geografi. Det skyldes mye godt faglig arbeid og en gjennomorganisert helsepyramide. Trodde vi…. Enhver kjede er ikke sterkere enn det svakeste ledd. Nå omsettes det livdyr fra ikke godkjente besetninger, og det sendes livdyr over de avtalte geografiske grensene. Det er ikke ulovlig, men burde vært unngått. At slakteriene ikke løfter en finger for å få orden på dette er skremmende og skuffende. Jeg kan kanskje mistenkes for å tenke på Norsvins renomè i eksportsammenheng når jeg tar opp dette temaet. Det er riktig, men jeg er enda mer bekymret for den norske grisen og den norske svinenæringa. Dette er et av våre store konkurransefortrinn! Vi har et avlsmateriale i verdensklasse. Når vi samtidig har en frisk gris i et godt miljø ligger alt til rette for en supereffektiv produksjon. Hva betyr ikke det når fôrprisen skyter i været? Og når vi ser hva som foregår i Geneve vet vi at vi fort kan våkne til en annen hverdag som bønder. Da vil vi trenge alle gode fortrinn. Dette må vi ta på alvor! Det gjelder både slakteri, livdyrselger og livdyrkjøper. Vi må ikke forledes til å ta snarveier. Helsa er for dyrebar til det!