Produktivitetsutvikling i norsk svineproduksjon

Produktivitetsutvikling i norsk svineproduksjon

Går vi tilbake til vår nære fortid og ser på hvilken produktivitetsutvikling som har vært i norsk svineproduksjon de siste 10 årene, er min påstand at det er få næringer som kan vise til lignede utvikling, skriver direktør Olav Eik-Nes i Norsvin. 

Går vi tilbake til vår nære fortid og ser på hvilken produktivitetsutvikling som har vært i norsk svineproduksjon de siste 10 årene, er min påstand at det er få næringer som kan vise til lignede utvikling!

Her følger eksempler på dette. I år 2010 ble det produsert 28 tusen tonn mer svinekjøtt på samme antall purker som i år 2000. Korrigert for økt slaktevekt produserte ei avlspurke 160 kilo mer svinekjøtt i år 2010 enn i år 2000. Det vil si en årlig vekst på 16 kilo svinekjøtt. Av denne produktivitetsøkningen på 160 kilo er det 8 kilo mer rent svinekjøtt, eller sagt på en annen måte 8 kilo mindre fett enn det tilsvarende antall kilo bestod i for 10 år siden. Dette er en verdiøkning som både kommer produsent, kjøttindustri og forbruker til gode.

Et annet parameter er fôreffektivitet. I samme 10-årsperiode som antall tonn produsert svinekjøtt har økt med 28 prosent har forbruket av svinefôr økt med 10 prosent. Sist, men ikke minst må vi nevne utviklingen hva gjelder prosent kjøtt i hver slaktet gris. Fra år 2000 til 2010 har den økt med fem prosentpoeng. For norsk svineproduksjon betyr det at det i dag produseres 6400 tonn mer rent kjøtt på samme volum slakt som for 10 år siden. Så det er bare å konstatere at produktiviteten har vært sterkt stigende i norsk svineproduksjon de siste 10 årene.

Årsakene til denne utviklingen er flere. For det første har den kraftige strukturendringen i denne perioden bidratt til en profesjonalisering av næringen. Også fra andre land viser all erfaring og viten at en strukturendring gir effekt på produktiviteten. For det andre er kravet til generell effektivitet i landbruksnæringen en drivkraft i seg selv til å dyktiggjøre seg som svineprodusent, ved å ta i bruk ny kunnskap og produksjonsteknologi. Her har Norsvin bidratt sterkt gjennom sitt faglige engasjement og kunnskapsformidling gjennom Norsvinskolen. Det er totalt 1500 som har gått denne skolen i disse årene. Videre har utvikling av et bedre fôr, samt en stor avlsframgang, bidratt sterkt til denne produktivitetsutviklingen. For norsk svineproduksjons framtidige konkurransekraft er det viktig at denne produktivitetsutviklingen fortsetter i minst samme tempo i årene framover. Skal Norsvin bidra til dette som avlsselskap på lang sikt forutsetter det at en lykkes med å styrke sin posisjon som internasjonalt avlsselskap med inntjening fra salg av genetikk i et større marked. Dette for å gjøre oss i stand til å finansiere utviklingen av et konkurransedyktig avlsmateriale. Med den internasjonale anerkjennelse som Norsvins avlssystem og avlsmateriale har fått de senere årene, bør dette absolutt være realistisk.

Norsvin starter nå en prosess overfor sine eiere for å se på mulighetene for å skaffe til veie utviklingskapital som vil bidra til å sikre Norsvin som internasjonalt avlsselskap og derigjennom framtidig inntjening. Dette temaet vil stå sentralt i regionmøtene og andre fagmøter nå i høst.

Olav Eik-Nes