Historien om slakter Abrahamsen i Drøbak

Tidligere senterpartileder og tidligere olje og energiminister Åslaug Haga har vært i vinden i det siste, fordi hun har skrevet en roman kalt «I de innerste sirkler». Dette er ren fiksjon fra miljøet i norsk toppolitikk, og enhver likhet med nåværende statsråder og politikere er i så fall en ren tilfeldighet, påstår hun. Nå skal jeg skrive en liten novelle, som er fra virkeligheten, men enhver tanke over til hvordan det fungerer i virkeligheten i dagens slakterindustri blir en ren tilfeldighet, eller …?

Novellen er historien om gode gamle slakter Abrahamsen i Drøbak, tettstedet der jeg kommer fra. Han drev en liten kjøttforretning i en liten bygård i hovedgata i Drøbak. Rett nok også den eneste gata i Drøbak, men likevel kalt hovedgata eller Storgata. Han var en trivelig mann og en anerkjent lokal pølsemaker. Abrahamsen hadde god kontakt med bøndene i bygda, og visste når det var en slakteferdig okse på gang hos Oppegård, eller tre slakteferdige griser på gang på Huseby-gården. Når slaktetiden for denne oksen nærmet seg, avtalte han tid og sted med bonden Oppgård, og bonden kom ned i bakgården med oksen. Oksen ble slakta og bonden fikk sitt oppgjør. Umiddelbart bar kjøledisken hos slakter Abrahamsen preg av at en okse var blitt slakta der i bakgården hos ham. Storfekjøttsorteringene ble frembudt til kundene som kjøttdeig og karbonadedeig, eller ble til deilige nystekte karbonader og kjøttkaker. Steikene ble solgt med en gang, suppekjøttet likeså, mens biffene og filetene ble hengt på kjølerommet til mørning før de ble frambudt i disken.

Og det var absolutt ingenting av dyret som ble frosset inn og lagt på frysa. For slakter Abrahamsen var både en kvalitetsbevisst person og en økonomisk person. Her gjaldt det å utnytte enhver stykningsdels potensiale, og selge hele oksen så fort som bare det. Og om deler av slaktet gikk tregt, var det bare å sette ned prisen litt og være blid og dyktig kremmer, så var saken i ordets rette forstand BIFF! Oksen skulle ut av slakter Abrahamsens slakterforretning – over disk – så fort som bare det !

Det var flere i butikken til slakter Abrahamsen enn ellers, da Drøbak var et lite sted også den gang. Og ryktene om okseslaktet ble snakket om folk imellom. Noen hadde også lagt inn bestilling, fordi de skulle ha en ekstra fin steik til et 60-årslag til helga. Hele middagsmenyen i Drøbak ble faktisk for noen dager preget av at bonden Oppegård hadde slaktet oksen sin.

Siden gikk årene og utviklingen sin gang. Bøndene ble færre og større, og de spesialiserte seg når det gjelder dyreslag. De små slakterforretningene bukket under en etter en, til fordel for de store kjøttindustriselskapene. Og ikke minst bukket de under for de store dagligvarekjedene, hvor innslag av ferskvaredisker og gode kjøttdisker med fagfolk bak disken ofte er mangelvare!

I dag er lokalene til slakter Abrahamsen tidstypisk nok blitt til galleri. Men den flotte gulloksen over inngangsdøra på hjørnet henger fortsatt der da, stolt og verdig, og minner oss om tidligere tider. Den gangen da hele verdikjedetenkninga befant seg inne i ett hode. Kontakten med bonden, prissettinga, slakteprosessen, nedskjæringa, foredlinga og salget – alt ble planlagt og gjennomført inne i ett og samme hode, nemlig slakter Abrahamsen sitt!

Slakter Abrahamsen hadde akkurat det samme oppdraget å utføre som dagens kjøttindustribedrifter og dagligvarebutikker, dog i mikromålestokk i forhold til dagens industri og dagligvare.

Men det som er verdt å merke seg er at tankesettet til slakter Abrahamsen ALDRI blir umoderne, uansett størrelse på bøndenes produksjon, industrien eller salgsleddet ! Nemlig helhetlig verdikjedetenkning fra bonde til bord, selge hele dyret hele tiden, så fort og fersk som bare det!