All kultur er dyrken…………?

All kultur er dyrken…………?

«All kultur er dyrken, først og fremst av jord…», står det i første linje i bondesangen! Den sangen slo meg umiddelbart, da jeg leste i en lørdagsutgave av Aftenposten her for leden at vår markante og alltid så tilstedeværende kulturminister Trond Giske, hadde fått plusset på nye 750 millioner kroner til kultursektoren i forslag til nytt statsbudsjett! Kultursektoren kan vi i landbruket misunne på flere vis.

Kultursektoren fikk for eksempel plass og oppmerksomhet i den nylig tilbakelagte valgkampen i høst. I tillegg er det tydeligvis og beklageligvis svært mye enklere å få politisk aksept for bevilgninger og støtte til et rikt og mangfoldig kulturliv, enn det er å få politisk aksept for støtte til et rikt og mangfoldig landbruk her i landet!

Jeg ivrer ikke på noen måte for å sette kulturlivet opp mot landbruket her i landet i kampen om oppmerksomheten og kronene. Tvert i mot, som det jo nettopp står i bondesangen, «All kultur er dyrken»! Mat og kultur vil alltid gå hånd i hånd. I livet trengs både «brød og sirkus», heter det seg jo! Jeg fikk for eksempel billetter til forestilling på den nye operaen av unga mine til bursdagen min her for leden. For meg er det utenkelig å gå i opera på tom mage! Så bord på restaurant i forkant av forestillingen er for lengst bestilt! Slik er det med den saken! Men jeg må si at det er utrolig at mat og landbruk ikke var mer framme i valgkampen, såpass kort tid etter en global klimakrise, som ble etterfulgt av nettopp matvarekrise, som igjen ble etterfulgt av finanskrise. I stadige oversikter i avisene hvor partiene skulle kommentere sine syn på sentrale samfunnsspørsmål foran valget var landbruket aldri blant de såkalte viktige samfunnsspørsmål som ble kommentert. I vårt naboland Danmark ville slikt aldri ha skjedd!

Men kan vi skylde på media for at landbruk og mat ikke blir sett på som viktig i en valgkamp? Kan vi skylde på politikerne? Eller velgerne? Nei, vi i landbruket må nok ta hovedansvaret for dette sjøl. Vi må bli flinkere til å bære det norske landbruket med sine mange viktige verdier fram til torgs.

Av alle ting var skattelette og strengere asylpolitikk hovedsakene i valgkampen. Dette i tider hvor de som har jobb har bedre råd enn noen gang. Og man regner med at vi mangler ett hundre og femti tusen arbeidstakere i Norge i åra fremover for å møte utfordringene i eldreomsorgen med mer. De tradisjonelt mest profilerte miljøpartiene Venstre og SV ble valgets tapere, midt i vår globale klimakrisetid, og Senterpartiet sto på status quo, sikkert fordi de oppslutningsmessig nå er nede på grunnfjellet. Kåre Willoch, som bare blir klokere og klokere jo eldre han blir, sa i valgkampen at han hadde løst Frp-gåten; «Det er bare å love økt satsning på de fleste i samfunnet, for så å utelate noen få grupper som ikke skal nevnes, men som skal være med å betale for festen på de andre sektorene, nemlig kulturlivet og landbruket».

Jeg tror landbruket skal være glad for fire nye år med rødgrønn regjering. Det skaper best rom for levelige kår for et norsk landbruk det er virkelig verdt å kjempe for, både i nasjonalt og globalt perspektiv. Så synes jeg at landbruksministeren i regjeringen, når kulturministeren tråkker til med økte midler til et rikt og mangfoldig norsk kulturliv, setter i å synge bondesangen slik at man blir minnet om at «all kultur er dyrken, først og fremst av jord», og lar også landbruket få levelige kår i Norge til glede for alle her i landet!