Bruk av omsetningsrådsmidler

Omsetningsavgiften blir trukket på hver kilo kjøtt som blir omsatt. Denne avgiften skal gå til markedsregulering og til faglige tiltak for å fremme omsetningen av kjøtt. Fra nyttår er omsetningsavgiften kr 2,40 per kilo svinekjøtt, en økning fra 0,60 i løpet av forholdsvis kort tid. Bakgrunnen for den kraftige økningen er overskuddet av svinekjøtt og behov for midler til å regulere markedet. Denne høye avgiften svir tungt for økonomien til den enkelte svineprodusent i dag, og det er derfor viktig å ha god styring med hva disse midlene går til slik at denne avgiften ikke er større enn høyst nødvendig.

Landbruks- og matdepartementet uttalte rett før jul at ressursbruken knyttet til opplysningsvirksomhet finansiert med omsetningsavgifter bør begrenses, og de overprøvde derved omsetningsrådets vedtak om nye maksimalsatser for omsetningsavgift. Det er tidligere uttalt fra offentlig hold at statlige midler ikke skal brukes til kjøttreklame.

Denne saken har flere prinsipielle sider. For det første er det viktig å understreke at omsetningsrådsmidler er avgiftsmidler som er betalt inn av kjøttprodusentene for å gå til markedsregulering og faglige tiltak for å fremme omsetning av norsk kjøtt. Dette er bondens egne penger som det er viktig at næringen selv styrer bruken av. Dette kan vanskelig oppfattes som statlige midler. Det er omsetningsrådet som avgjør hvordan disse midlene skal brukes, og det er derfor helt nye signaler når departementet nå overprøver omsetningsrådets beslutning. I omsetningsrådet har landbrukets representanter flertall.

Opplysningskontoret for kjøtt er finansiert av omsetningsrådsmidler. Det er generell enighet i næringen om at Opplysningskontoret for kjøtt gjør en god jobb og sprer mye positiv informasjon om kjøtt, i tillegg er de også viktige bidragsytere i utviklingsarbeidet på svinekjøttsiden og generell markedsføring.

I disse tider hvor markedssituasjonen er vanskelig er det spesielt viktig at positiv og riktig informasjon om kjøtt kommer ut, ikke minst når det gjelder de ernæringsmessige sidene ved kjøtt. Vi ser i dag at det er mye fokus på de negative sider ved økt kjøttforbruk. Blant annet blir det stadig publisert undersøkelser av mer eller mindre troverdig karakter som hevder at kjøtt er kreftfremkallende.

Det er viktig for landbruket å ha ekspertise som kan dokumentere de viktige positive faktorene med kjøtt i kostholdet. I den forbindelse er det interessant å se den økningen i spesielt svinekjøttforbruket, som de nye ernæringstrendene i USA har ført til. Dette er fordi sentrale kostholdseksperter både i USA og Europa nå har fått et mye mer positivt syn på kjøtt.

Et annet faglig tiltak som blir delvis finansiert fra omsetningsrådsmidler er svineavlen. Internasjonalt er det vanlig å finansiere avlen over kjøttkiloen, slik at man ikke belaster sædprisen med avlsutgiftene. Dette fører til en rettferdig måte å fordele kostnadene på, slik at alle som får nytte av avlsframgangen også skal være med å betale for avlsarbeidet. I Norge i dag blir kun cirka halvparten av avlskostnadene dekket over kjøttkiloen, det vil si åtte øre per kilo. Resten av avlskostnadene dekkes via sædpris og eksportinntekter. Omsetningsrådet har nå satt i gang en utredning hvor de vil utrede hvordan avlen skal finansieres i framtida.

I forbindelse med strategidiskusjonen i Norsvin hadde vi dette spørsmålet ute på høring blant medlemmene våre, og det var et entydig ønske å ta avlsfinansieringen over kjøttkiloen. Vi får tro at dette også blir konklusjonen i omsetningsrådet. Avlsarbeidet er nå i hovedsak rettet mot å bedre kvaliteten og effektiviteten i svinekjøttproduksjonen, og begge disse målene er absolutt med på å fremme omsetningen av norsk svinekjøtt.