Økt brukt av spedgrishjørnet reduserer ikke dødelighet

Økt brukt av spedgrishjørnet reduserer ikke dødelighet

Øker høy temperatur og mer sagflis bruken av smågrishjørnet? Ikke nødvendigvis. Andre faktorer er viktigere for dødeligheten. Et attraktivt hjørne kan ikke konkurrere med purka.  

Mange vitenskaplige studier har fokusert på å øke spedgrisens bruk av spedgrishjørnet tidlig etter fødsel, da det er blitt antatt at økt bruk av spedgrisplassen kan redusere varmetap og ihjelligging, i tilegg til at purka får fred fra ungene. Men et grunnleggende problem med dagens fødebinger er at de baserer seg på at spedgrisen skal forlate moren til fordel for spedgrishjørnet, når det er mer naturlig at moren i stedet forlater ungene. Domestiserte purker som blir holdt i naturlige omgivelser vil vise en morsatferd som er svært lik villsvin, på tross av den intensive og langvarige seleksjonen de har gjennomgått. I naturlig tilstand vil spedgrisene bli værende i redet de fire første dagene etter fødsel, og purka vil kun forlate ungene i korte perioder, og først etter fire dager vil spedgrisene følge moren på mindre turer vekk fra redet. Denne atferden er en god overlevelsesstrategi for ungene, da de ved å bli i redet vil redusere risikoen for å rote seg bort, fryse ihjel eller bli oppdaget av rovdyr, og det er derfor helt naturlig at ungene er svært sterkt motivert for å bli hos purka tidlig etter fødsel. Samtidig har tidligere preferanseforsøk vist at nyfødte spedgris kan bli tiltrukket av høye temperaturer og et tykt lag med sagflis, og vi ønsket derfor å kombinere høy temperatur og mye sagflis til et mer attraktivt spedgrishjørne. Vi ønsket å besvare to spørsmål med dette studiet; vil høyere temperatur og mer flis øke bruken av spedgrishjørnet, og vil mer tid brukt i hjørnet påvirke spedgrisdødeligheten?

46 purker i forsøket

Totalt 46 purker ved UMB var med i forsøket, og disse purkene ble oppstallet i individuelle fødebinger med èn av tre ulike spedgrishjørner; 1. Kontroll: kun betonggulv med 100 g strø, og 28 ºC. 2. Liggeunderlag: et tykt lag med sagflis og 28 ºC. 3. Hytte: Et tykt lag med sagflis og en ekstra vegg som økte temperaturen til ca 32 ºC. Fødebingen ble videofilmet fra fødsel til tre dager etter fødsel for å undersøke spedgrisens bruk av spedgrishjørnet og resten av bingen. I tillegg obduserte vi alle døde spedgriser for å kunne fastslå dødsårsak.

Hytta ble minst brukt

Det viste seg at hytten var den minst brukte av de tre spedgrishjørnene, mens det ikke var noen forskjell i tid brukt i hjørnet mellom kontroll og liggeunderlag (Tabell 1). Spedgrisene i hytte behandlingen lå mer hos purka sammenlignet med de andre to behandlingene. Det var store forskjeller mellom kull med tanke på hvor mye tid de brukte i hjørnet, også innen samme behandling. Noen kull tilbrakte mindre enn 3 % av tiden i spedgrishjørnet, mens andre kull tilbrakte mer enn 70 % av tiden i spedgrishjørnet.

Tabell 1: Bruk av spedgrishjørnet og spedgrisdødelighet (% av levendefødte)(Gjennomsnitt og standardfeil). Signifikante forskjeller mellom behandlingene er indikert med a,b. Kontroll Liggeunderlag Hytte Kullstørrelse (antall) 12.4±0.4 13.0±0.2 12.9±0.4Fødselsvekt (kg) 1.6±0.1 1.4±0.2 1.5±0.1Spedgrisdødelighet (% av levende) 13.4±3.9 12.9±3.2 15.2±3.3Tid i hjørnet (% av observasjoner) 28.8±4.5a 30.4±4.7a 17.0±5.0bHos purka (% av observasjoner) 41.5±2.9a 41.0±4.5a 56.4±4.2b 

Spedgrisene i alle tre behandlingene brukte hjørnet mer og mer dess eldre de ble (Figur 1). Det var ingen effekt av fødselsvekt, paritet eller kullstørrelse på hvor mye et kull brukte spedgrishjørnet.

Figur 1: Tid tilbrakt i spedgrishjørnet i de tre behandlingene de første dagene etter fødsel (% av observasjoner). (Gj.snitt og st.feil). Signifikante forskjeller mellom dager innen behandling er indikert med a,b,c.

Høyest dødelighet første døgnet

Når det gjelder spedgrisdødeligheten var det ingen statistisk sikker forskjell mellom behandlingene (Tabell 1). Totalt i studiet var dødeligheten på 13.8 % av levendefødte, hvorav 79 % av disse døde før de fikk i seg melk, og det var ingen forskjell med tanke på dødsårsaker mellom de tre ulike behandlingene. Dødeligheten var høyest det første døgnet etter fødsel i alle behandlingene (Figur 2). Det ble observert klart mer leddbetennelse hos spedgrisen og skuldersår hos purka i kontroll behandlingen hvor det ble gitt lite flis gav sammenlignet med binger hvor det var mer strø.Figur 2: Spedgrisdødelighet i de tre behandlingene de første dagene etter fødsel. (Gj.snitt og st.feil). Signifikante forskjeller mellom dager innen behandling er indikert med a,b.

På tross av at noen kull var i hjørnet kun 2 % av tiden, mens andre kull var i hjørnet over 70 % av tiden, var det ingen sammenheng mellom tid brukt i hjørnet og spedgrisdødelighet. Det var heller ingen sammenheng med tid brukt i nærheten av purka, og spedgrisdødelighet.

Vanskelig å konkurrere med purka

Disse resultatene viser at et tilsynelatende attraktivt spedgrishjørne med høy temperatur og rikelig med flis ikke tiltrekker seg spedgris i en større grad enn et hjørne nesten uten flis. Dette resultatet er logisk med tanke på spedgrisens sterke motivasjon for å være nær purka tidlig etter fødsel, og et attraktivt hjørne kan sjelden konkurrere med purka. Det var interessant å se at det ikke fantes noen sammenheng mellom hvor mye tid et kull tilbrakte i hjørnet og spedgrisdødelighet. Antagelsen om at spedgrishjørnet er en positiv og viktig ting i fødebingen har eksistert lenge, men det viser seg mer og mer at det er andre faktorer som er mye viktigere for dødeligheten; spedgrisens fysiske tilstand ved fødsel, kullstørrelsen, purkas morsatferd og bondens stell rundt fødsel. I stedet for å fokusere på å øke spedgrisens bruk av hjørnet, noe som uansett ikke reduserer dødelighet, bør det heller fokuseres på bondens stell og rutiner rundt fødsel, noe som vi vet er svært viktig for spedgrisoverlevelse, spesielt i store kull med store variasjoner i fødselsvekt. Samtidig må det tilrettelegges for god morsatferd hos purka ved å gi redebyggingsmateriale før fødsel og godt med strø for å hindre beinproblemer og skuldersår.

Vasdal, G., Glærum, M., Melišová, M., Bøe, K. E., Broom, D. M, Andersen I.L. 2010. Does a well-designed creep area help survival of young piglets? Applied Animal Behaviour Science, in press.