– Funksjonalitet må inn i avlsverdien

– Funksjonalitet må inn i avlsverdien

– Det viktigste er ikke avlsmessig framgang på papiret. Vi må ha robuste dyr som fungerer i tøffe produksjonsforhold. Sluttproduktet og helheten i dyra må sterkere fram.

Den nye avlssjefen i Norsvin vil justere kursen framover. Bjarne Holms to år i Norsvin USA har satt sine spor. Etter å ha gått den trygge og tradisjonelle vei gjennom Ås, doktorgradsarbeid og Norsvins egen avlsgrunnskole, ser han nå verden med nye briller.

– Ja, det blir et litt annet fokus framover. To år i verdens tøffeste svinemarked gjør at du blir avkledd som litt naiv på flere områder. Kort oppsummert har jeg fått et helt annet syn for dyrets plass i helheten. Avl og seleksjon er verktøyet vi bruker for å lage effektive og høytytende dyr. Men det er like viktig å ha med seg dyras funksjonalitet og sluttproduksjonsegenskaper. Sagt på en annen måte betyr dette at vi må ha sterkere fokus på det som betaler seg hos produsenten, sier Holm.

Mer robuste dyr

– Og hva er det som betaler seg best hos produsenten?

– Nå som før er det tilvekst og fôrforbruk som betaler regninga. Vi må fortsatt jobbe med disse kjernekvalitetene. Men vi må ha robuste brukspurker som leverer varene lenge. Vi er helt i verdenstoppen når det gjelder produksjonseffektivitet, kullstørrelse og sånne parametre. Det bekreftes også i den internasjonale utprøvingen dyra våre har vært igjennom. Men i tøffe produksjonsmiljøer, som for eksempel det amerikanske, så faller vi litt igjennom på holdbarhet, noe vi også har fått signaler om her hjemme. På høstens avlsbesetningsmøte blir derfor dette hovedtemaet; balansen mellom funksjonelle dyr og avlsverdiene.

Super purke

– Vil du ha funksjonalitet inn som egenskap i avlsverdien?

– På sikt ønsker jeg å få funksjonalitet inn i avlsverdiberegningen. Vi har nå søkt Norges Forskningsråd om midler til et prosjekt som går nettopp på å få fram mer robuste dyr. Jeg håper og tror vi har greid å begrunne dette på en god måte, sier Bjarne Holm.

– Betyr dette at superpurkebegrepet er dødt og begravet?

– Nei, superpurka lever. Bare spør Trond Mehus i Nordland. Han mener at han har superpurka i dag.

– Men det er et begrep som har vært tonet opp og ned i det siste?

– Ja, men avlsarbeid er en dynamisk prosess. Midt på 90-tallet var det stor framgang for antall levendefødte grisunger. I 2003 dreide søkelyset over til tre ukers vekter på smågrisene, og nå dreier vi lyskasteren over mot holdbarhet og funksjonalitet. Men fortsatt snakker vi om ei super purke.

Konkurranse i sluttleddet

– Hva tenker du om utviklingen framover når det gjelder raser og tilgjengelighet?

– Norge er ikke et kjempestort land. Vi produserer små volumer av det meste hvis vi ser bort fra olje og fisk. Norsk svineproduksjon blir lagt under stadig sterkere press. Skal vi lykkes må næringa samarbeide på så mange felt som overhodet mulig, for eksempel når det gjelder avl og omsetning av livdyr. Konkurransen bør etter mitt syn skje på slutt- produktet. Et bedre samarbeid enn i dag ville også hatt en gunstig effekt på helsesituasjonen vår. Norge har gode forutsetninger for å bli en internasjonal genbank for gris av stor betydning. Vi kan bruke vår spredte småskalaproduksjon til vår fordel, men det vil kreve samarbeid.

– Har du flere praktiske eksempler på hvordan USA-engasjementet påvirker den daglige donten i Norsvin hjemme i Norge?

– Ja, nå har vi nettopp hatt besøk av to av våre ansatte i Norsvin USA på rånetestingsstasjonen. De har til sammen over 50 års erfaring i å selektere dyr, og de kom hit til Norge for å være med å velge ut hvilke råneemner vi skal satse på. På seminsiden har vi for første gang samlet alle de seminansvarlige i datterselskapene våre ute for å drøfte erfaringer og forbedringer. Det skal være kort vei mellom ord og handling i en framtidsrettet organisasjon som Norsvin, sier Bjarne Holm.