– Det grønne skiftet er oss

– Det grønne skiftet er oss

– Etter oljetida vender flere blikket mot bioressursene. Det grønne skiftet har pågått lenge. Det grønne skiftet er oss, sa bondelagsleder Lars Petter Bartnes.

Etter innledningen om de nye genredigeringsmulighetene fra de Thoresen og Grindflek (foregående sak) på avlsorganisasjonenes fellesmøte i Hamar 21. mars, fortsatte diskusjonen om bioteknologiens rolle i det grønne skiftet. Bondelagslederen understreket at bønder tenker langt framover. Investorgruppen bønder står for 20-30 prosent av fastlandsinvesteringene, sa han.

– Det var på mange måter en enklere diskusjon da GMO-produksjon ble diskutert for mange år siden. I dag går utviklingen veldig fort, og det er vanskeligere å avgrense debatten. Avlsorganisasjoner som Norsvin har blitt internasjonale på en helt annen måte enn før. Også vi i Norges Bondelag må ha meninger om ny bioteknologi. Vi tar diskusjonen etter sommeren, uten å skyve forbrukerne foran oss, sa Bartnes.

– Kan jeg si nei?Hans styrelederkollega i Norsk Bonde- og Småbrukarlag, Ann Merete Furuberg, hadde en personlig inngang til diskusjonen.

– Jeg har hatt kreft, og jeg har en genfeil. Dattera min har arvet den. Kanskje Marianne kan slippe å gå gjennom det som jeg har gjort. Kanskje vil noen om noen år si at vi kan klippe bort den delen av genet som er farlig for henne. Skal jeg si nei til det? Vi sier nei til GMO-mat, men kan jeg si nei til noe som kan redde henne fra lidelser og livstruende sjukdom? Smak på den, sa Furuberg.

Kan bli dyrt å si neiLandbruks- og matminister Jon Georg Dale sa at avlsorganisasjonene på Hamar representerer noe av den største endringsviljen som finnes i landbruket. Han sa også at det er forskjell på å tilføre nye gen i arvematerialet og skjære vekk noe som er uønsket.

– Det er bra med ny teknologi hvis det bedrer dyrehelsa. Men det er ikke bra hvis vi samtidig glemmer å gjøre den gode gamle jobben for å ta vare på dyrehelse og dyrevelferd, mente Dale. 

– Et grønt skifte betyr ikke noe annet enn å utvikle nye forretningsideer på bærekraftig og kjent produksjon. Jeg mener at markedsmulighetene i landbruket er underkommunisert. I tillegg til hjemmemarkedet er det mulig å utvikle viktig og lønnsom eksport. Geno og Norsvin er eksempler på det. Vi har utviklingsmuligheter hvis vi vil satse på dem, mente Dale.

I debatten kom det fram at CRISPR er bedre enn GMO, og at vi nå står overfor en helt ny debatt. Både Thoresen og Grindflek understreket at det også ville være en betydelig kostnad å si nei til ny bioteknologi.