Svineavl: Hva slags gris vil amerikanske svineprodusenter ha?

Svineavl: Hva slags gris vil amerikanske svineprodusenter ha?

Norsk gris matcher mye av det amerikanske svineprodusenter ser etter. Men forholdene er annerledes, og grisen må tåle et røffere miljø enn vi har i Norge.

Området rundt St. Peter sørvest i Minnesota/ nordvest i Iowa har USAs tetteste svinepopulasjon. Midt i dette grisedistriktet ligger kontoret til Swine V et Center. V eterinærkontoret har 400 000 purker og 9 millioner slaktegriser som kunder. V eterinær Paul Y eske var nylig i Norge og holdt foredrag om hva amerikanske svineprodusenter legger vekt på når de velger gener til sine griser. Grisene i USA lever under ganske andre betingelser enn i Norge. Det er fullspaltegulv som gjelder. Purkene er fiksert. Avvenning skjer ved 19 – 21 dager. Dyretettheten er høyere, husene større, og ventilasjonen er annerledes. Luftrensing kommer også mer og mer. Et typisk slaktegrishus har for eksempel 2400 plasser og tunnelventilasjon. Fôret som brukes er normalt hjemmemalt med basis i egenprodusert eller lokalprodusert mais og soya. St. Peter ligger to-tre timer med bil vest for elva og transportåren Missisippi, og har tradisjonelt hatt lave korn/fôrpriser.

Går for 30 avvente

– Våre kunder har mål om å klare 30 avvente per årspurke, forteller Yeske. Akkurat der ligner målene våre på de som gjelder for svineproduksjon i Skandinavia. Men utgangspunkter er noe enklere. Med avvenning på tre uker er det mulig å ha opptil 2,7 kull per purke. I dag ligger snittet hos produsentene på 11,4 levendefødte og 10,1 avvente. Og nettopp antall fødte og avvente er noe svineprodusentene ser etter når det gjelder raser og genetikk.

Robuste griser, husdyrsykdommer og fôrforbruk

I det tøffe miljøet grisene lever under er det viktig å finne robuste griser som klarer dette. Dødeligheten er høy i mange besetninger. Normalt dør 5 – 10 prosent av purkene mens de er i produksjon. I tillegg utrangeres purker med for eksempel beinproblemer raskt. Det er nettopp når det gjelder robusthet og beinproblemer at norsk gris kan ha problemer med å hevde seg. Men siste året har særlig fôrforbruk og tilvekst fått mye større betydning, og her har norsk gris et fortrinn. Helsestatusen, samt det faktum at vi er fri for PRRS, er også et pluss for norsk genetikk. Også andre sykdommer som ikke overføres med sæd ønsker amerikanerne å unngå. Ser vi på fôrforbruket ligger grisene til Swine V et Centers kunder i øyeblikket litt under 2,8 FEn per kg tilvekst. Det er ned fra 3,1 siden 1998, men det er over norsk nivå. Daglig tilvekst er heller ikke spesielt høy, kun 770 gram. Å bli bedre på tilvekst og fôrforbruk er et klart mål.

Ser ikke på kjøttprosent

Manglende fokus på kjøttprosent er noe som skiller svineprodusenter i USA fra kollegaer i Skandinavia. Slakt betales ikke etter kjøttprosent i USA. – Men for å få kontrakt med slakteriene må en ha gris med en viss slaktekvalitet, forteller Yeske. Dette har sammenheng med kjøttprosenten, men ulike slakteriselskaper har noe forskjellig oppfatning av hvordan grisens slaktekvalitet skal være. Hvis levert gris avviker fra standard gis oftere trekk i oppgjør enn tillegg. Alt i alt tilfredsstiller norsk gris svært mye av det man er ute etter i USA. – Amerikanske svineprodusenter ser etter de beste grisene, og de ser også etter gris som hele tiden blir bedre, sier Yeske. Det kan være til fordel for norsk gris. Se også: www.swinevetcenter.com