Selger stadig flere drektige dyr

Selger stadig flere drektige dyr

Stadig flere bruksbesetninger setter bort reproduksjonsjobben. To livdyrselgere som har tilpasset seg denne utviklingen er Beate og Lars Didriksen. De selger nå klart flere drektige enn ubedekte rekrutteringspurker.

Stokke, Vestfold

– Ja, det har vært en klar dreining mot økt etterspørsel av drektige purker i stedet for ubedekte rekrutteringspurker. I hvert fall har vi opplevd det i salgsområdet vårt, sier Beate Didriksen. Hun og mannen Lars driver en av de største formeringsbesetningene i Nortura-systemet, med et årlig livdyrsalg på 7-800 dyr. De fleste er bedekte, men det selges også bedekningsklare ungpurker og småpurker.

Selger alt

Og de må åpenbart gjøre jobben sin ganske godt. For de har ikke hatt problemer med å få solgt det de produserer av livdyr så langt. Men så bruker også Beate veldig mye tid på salgsarbeidet. Hvis det er en stille periode for eksempel i juli, så sender hun ut en SMS om at hun har ledige dyr slik og sånn. Som regel går det ikke lang tid før «restdyra» er blåst bort. Først og fremst dreier det seg om å tilpasse seg kundenes behov. Noen skal ha tre drektige på en dato, noen skal ha fire på en annen og så videre. Det er litt av et puslespill som skal legges før alle brikkene faller på plass. Kundenes behov er styrende lenge før insemineringstidspunktet. En må sørge for at nok purker har hatt brunst til rett tid på forhånd. Det krever både kunnskap, arbeid og tid (de henter sædpakker nesten hver dag). I tillegg kreves det romslig med bingeplass for å kunne levere pene dyr som har fått gå stille og rolig fram i drektigheten uten unødvendig slåssing og knuffing. De må tåle å se at det bare går tre-fire purker i en binge hvor det lett kunne vært mange, mange flere.

Sterkere spesialisering

Didriksen driver altså formeringsbesetning på Vahr gård i Stokke i Vestfold, omtrent midt mellom Tønsberg og Sandefjord. De begynte for alvor å selge drektige purker til Nøffen purkering, og etter det har denne produksjonen utviklet seg. Hovedmarkedet for livdyrsalg er hele Vestfold og Østfold, samt deler av Akershus, Telemark og Buskerud. Noe over halvparten av dyra transporterer de sjøl i hestehengeren sin, mens Nortura står for resten. – Hvorfor tror du at stadig flere vil ha drektige purker? Det var ikke slik for en del år tilbake?

– Nei, jeg vet ikke helt hvorfor det har blitt slik, men det har skjedd en klar dreining i hvert fall i våre områder. Kanskje er det flere bruksbesetninger som har mer å tenke på enn grisen, kanskje jobber noen utenfor bruket også. Da er det lett å gå glipp av purker som er i brunst. Det blir stadig sterkere spesialisering også i svineproduksjonen. Purkeringene er jo et eksempel på det samme, sier Beate Didriksen.

Ganske få klager

– Hva er et godt livdyr for deg? – Det er ei purke som står godt på bena sine, har fine spener, er våken og kvikk og eter godt. Våkne dyr er ofte vant til folk, og er lette å flytte på. Vi har bygd den nye salgsavdelingen slik at vi må inn i bingene hver dag. Det skal være lettvint å følge med dyra, se brunst osv. Å levere riktig krever god oversikt over alle dyra hele veien, sier Beate.

– Hvordan er kundene fornøyd?

– Det er egentlig få klager. Jeg er åpen på at de skal si i fra hvis det er noe, så tar vi det der og da. Vi vil jo gjerne ha gjensalg. Men kundene er som folk flest, de er forskjellige. Noen klager hvis de ikke får nok grisunger, men Nortura har en garanti som sier at det i gjennomsnitt skal være minst 10,5 fostre per drektig purke ved kjøp av flere enn fem.

Mange flinke kunder

– Hva er de største utfordringene ved livdyrsalg? – Å gi kundene det de vil ha til rett tid. Det gnager ofte på meg, fordi vi har mange kunder og mange bestillinger. Av og til kan jeg føle at det er noe som skurrer, så jeg bruker all energi på å skaffe dyr som forventet til den enkelte kunde. Men ofte må jeg klø meg i hodet for å finne ut hvordan jeg skal skaffe ti drektige purker så nært leveringstidspunktet som ønsket. Jeg bruker mye tid i telefonen og på å holde kontakt med kundene. For eksempel blir jeg veldig glad når jeg får en tekstmelding om at «nå avvenner vi». Da vet jeg hva som er i gjære. Kommunikasjon er viktig begge veier. Vi har veldig mange flinke kunder som får kjempegode resultater. Det gjelder både store og små. Det er jo litt moro, først og fremst for kundene selvsagt, men også for oss som leverer livdyr og Raymond Himberg som leverer avlsdyr til oss igjen. Vi har et veldig godt samarbeid, og det er viktig og inspirerende.

Mange faste

I porteføljen er det 20-25 ganske faste kunder. I tillegg er det et tjuetalls kunder som har kjøpt livdyr i større eller mindre omfang. De fleste er som sagt på sørøstlandet, men de har sågar levert livdyr helt til Vega i Nordland. Noen kjøper to ganger i året, andre kjøper fast for eksempel hver sjuende uke, mens atter andre omsettes gjennom spotmarkedet. Didriksen har mange faste avtaler, men som regel er de av muntlig art. Faste kunder sender gjerne driftsplanen for hele året, og dermed er bestillingene i grove trekk gjort, selv om mindre justeringer naturligvis kan gjøres underveis. For to år siden hadde Beate «sommersalg» på purker, men det blir nok med den ene gangen.

Bra ben

I en spørreundersøkelse om kundenes tilfredshet med LY purka i 2010 kom benkvaliteten dårligst ut når livdyrkjøperne skulle vurdere ulike eksteriøregenskaper. Om dette sier Beate svært bestemt; – Dette var helt riktig i 2010, men det er helt feil i 2012. Nå ser vi veldig lite benproblemer. Hvis det er noe, holder jeg dem igjen, men til og med de går igjennom med fine kull. Jeg har veldig lite utsjalting på grunn av svak benkvalitet. Nå er det mye bedre, mjuke og katteaktige bevegelser på både landsvin- og hybridpurker. – Og hva er den største utfordringen i dag etter de tilbakemeldingene dere får? – Det må være å få lavere tap i fødeavdelingene og purker som er sultne nok. De fleste er fornøyd med kullstørrelsen. Men det er viktig at purkene kommer seg fort og eter godt etter grising. Da melker de bra også. Mange taper seg for mye i dieperioden, enten det gjelder hybrid eller landsvin. Vi krever som kjent ganske mye av dem i dagens produksjon, sier Beate og Lars Didriksen. .