Superpurka

Superpurka

Tradisjonelt har vektlegging av avlsmålet for landsvin vært rettet mot slaktegrisegenskaper.

Dette som følge av egenskapenes økonomiske viktighet, arvbarhet og mulighet for registrering i det praktiske avlsarbeidet. Dette har gitt svært gode resultater, og vi kan i dag vise til en av verdens mest effektive og økonomiske slaktegris. Følgende forhold ligger til grunn for endring av avlsmålet for landsvin i retning «superpurka»:

– Utviklingen de senere åra viser at vi har økt farten i framgangen for slaktegrisegenskapene som følge av effektivisering av avlsarbeidet og bruk av ny teknologi. Med ny kunnskap og teknologi er det i dag mulig å oppnå stor avlsframgang for lav arvelige egenskaper.

– Rammebetingelsene for næringen endrer seg raskere enn noen gang. Mindre økonomiske marginer, større krav til effektivitet, strukturend ring (større besetninger) og nye krav til driftsopplegg/oppstalling etc. er eksempler på dette. Dette er alle forutsetninger som har betydning for hvilken økonomisk betydning de ulike egenskapene og egenskapsområdene har.

– Erfaringene med norsk landsvin i det internasjonale markedet har gitt oss mye kunnskap om våre raser sine styrker og svakheter ved ulike driftsopplegg. Tilbakemeldingene fra disse markedene er stort sett positive, men at det er behov for legge større vekt på styrke og holdbarhet på norsk avlsmateriale. – I en situasjon med flere raser i et krysningsopplegg og der rasene har ulike roller, er det riktig å ha ulike tekniske avlsmål for hver rase.

– Sist, men ikke minst viktig, er at en som følge av ny kunnskap og teknologi er i stand til å utvikle og ta i bruk nye egenskaper i det operative avlsarbeidet.

Dette er bakgrunnen for at Norsvin har trukket opp sine mål for det vi har kalt superpurka 2010. Resultatet av dette arbeidet så langt er at en har utviklet og implementert i alt åtte reproduksjons- og moregenskaper i avlsmålet for landsvinrasen fra 1.6.2004.

REPRODUKSJON

Reproduksjon i det nye avlsmålet består av egenskapene:

• Alder ved første bedekning. • Dager fra avvenning til bedekning.

Alder ved første bedekning og dager fra avvenning til bedekning er inkludert i avlsmålet for å sikre at vi ikke får en utvikling der purkenes økte kullstørrelse og melkevne fører til reproduksjonsproblemer. Beregninger viser at vi uten vektlegging av de to egenskapene, vil få en negativ utvikling og i beste fall en stillstand for disse egenskapene. Årsaken er at de genetisk har en uheldig sammenheng til andre viktige egenskaper i avlsmålet.

LEVENDEFØDTE

Fram til i dag har bare levendefødte grisunger vært inkludert i avlsmålet. Nå splittes denne egenskapen opp i tre som betyr at levendefødte for første kull går inn som egen egenskap, andre kull som egen egenskap og likeens tredje kull som egen egenskap.

Med det kan vi velge hvis vi vil legge ulik vekt for de tre egenskapene uavhengig av hverandre. Vi har i dag en årlig avlsframgang for kullstørrelse på ca. 0,3 flere levendefødte per kull, som utgjør en økt verdi på rundt 12 kroner per slaktegris i året.

MORSEVNE

Morsevne består av egenskapene spenetall registrert på smågrisen ved tre uker, og mjølkeevne målt som kullvekt ved tre uker. Egenskapen kullvekt er på lik linje med levendefødte delt i tre egenskaper, vekt første, andre og tredje kull. Kullvekt ved tre uker er en viktig egenskap som er et mål på purkenes melkeevne og morsevne.

I tillegg til en flott utvikling for økt kullstørrelse som vi har sett over flere år, er det viktig å utvikle en purke som har stor melkeevne og som tar godt vare på smågrisen, slik at den vokser opp. Kullvekt viser seg å være et indirekte mål for purkenes morsatferd og smågrisens overlevelsesevne. Beregninger viser at ensidig vekt på kullstørrelse (levende fødte) vil kunne føre til en negativ utvikling for purkenes melkeevne og morsegenskaper. Uten vektlegging på morsevne vil vi få større kull, men en smågris med lavere vekt ved en gitt kullstørrelse. Dette vil kunne føre til at smågrisens overlevelsesevne blir redusert med større tap som resultat.

Med den økonomiske vekt som kullvekt får i det nye avlsmålet viser prognosen at vi vil oppnå en framgang på ca 0,3 kg økt vekt per kull per år. I løpet av ca 10 år vil kullvekta med et gitt antall grisunger øke med 3 kg. Vi vil da være på god vei til å oppfylle målet som er satt til superpurka.

STYRKE/HELSE

I styrke/helse egenskapen som skal bidra til økt holdbarhet og livstidsproduksjon inngår eksteriør og osteochondrose på fram og bakbein som egenskaper.

Eksteriør blir registrert på ungpurker i foredlings- og formeringsbesetningene, samt på råner i rånetest. I eksteriørbedømmingen inngår 19 ulike beinkvalitet og eksteriørtrekk. Med utgangspunkt i disse gis det en helhetsvurdering av dyret. Ved helhetsvurderingen gis poeng fra 1 til 6, hvor 1 er best. Osteochondrose blir registrert i forbindelse med forsøksnedskjæring av søskentestgris. Forandringene blir subjektivt bedømt ved at et albueledd og et kneledd blir delt i seks tynne skiver og bedømt etter skade. Egenskapene bedømmes etter en skala fra 1 til 6, hvor 1 er best.