Flere avvente og bedre tilvekst

Flere avvente og bedre tilvekst

Vi kan forvente flere avvente smågriser og større tilvekst seint i slaktegrisperioden. Kanskje vi snart også får en sunnere gris.

Forandringer i avlsmålet for henholdsvis landsvin og duroc var tema på avlsbesetningsmøtet nylig. I vår ble avlsmålet i Norsvin noe forandret. Det skjedde også en mindre justering nå i høst. Vektlegging av egenskaper har blitt noe annerledes. I tillegg registreres nå tilvekst helt fram til 120 kg. Tidligere stoppet registreringen ved 100 kg.

– Dermed får vi mer kontroll. Vi kan skille mellom tilvekst tidlig og seint i slaktegrisperioden, forklarer forsker Ina Andersen-Ranberg. Med nytt avlsmål forventer hun derfor framgang for tilvekst seint i slaktegrisperioden.  

Framover vil avlsavdelingen også følge nøye med på spredningen av tre ukers vekter innen ett kull. Fram til 2011 økte denne spredningen noe, men dette ser ut til å ha stabilisert seg nå. Når det gjelder kullstørrelse, kjøttkvalitet og slaktekvalitet forventer Andersen-Ranberg en flat utvikling framover.

Regler for kullutjevning

Forsker Dan Olsen tok for seg utviklingen av moregenskapene og hva som har skjedd de tjue siste åra. I 1992 kom antall levendefødte med i avlsmålet. I 2001 kom spenetallet inn, og i 2004 tre ukers vekter. Antall dødfødte, dødelighet og invererte spener kom inn i avlsmålet i 2010, og i 2012 ble også purkas hold ved avvenning registrert. Som et resultat av dette øker antall avvente, men ikke antall fødte grisunger.

– For å få ytterligere framgang for antall avvente blir dagens praksis med kullutjevning i foredlingsbesetningene en begrensende faktor, sa Dan Olsen. Kullutjevning er bra for å få best mulig resultater og dyrevelferd. Men det blir samtidig feil når en skal avle på best mulig moregenskaper. En mulighet er derfor å legge begrensninger på hvor mye foredlingsbesetninger har lov til å kullujevne, foreslo Olsen. Et forbud mot dette ser han ikke for seg, blant annet av dyrevelferdshensyn.

Men for avlsarbeidet på moregenskaper er det ikke gunstig at avlsbesetningene foretar utstrakt bruk av kullutjevning. Trolig kommer det derfor regler som vil begrense dette i foredlingsbesetningene. Det kan for eksempel være at vi får en terskel for når det kan skje, eller/og at det maksimalt kan skje en gang.

Rapsgris kommer?

Forsker Eli Gjerlaug–Enger orienterte om hva som skjer på forskning innen kjøttkvalitet. I Sverige selger for eksempel slakteriet Scan en rapsgris som skal være ekstra saftig, smakelig og sunn.

– Et forskningsprosjekt vi har i gang viser positiv effekt av å fôre med raps. Vi får et sunnere kjøtt med bra smakelighet. Kraftfôr med raps blir heller ikke dyrere enn standardblandinger, opplyser forsker Eli Gjerlaug-Enger.

Men foreløpig har ingen slakterier satset på slik gris i Norge (se også artikkel i Svin 1/2013).  Ellers jobber Gjerlaug-Enger med å kunne måle kjøttkvalitet mens grisen lever.

– En måte er å tomografere grisen, og deretter å prøve lese kjøttmarmoreringen ved hjelp av bildet, forklarer Gjerlaug-Enger.