Publisert: 02.12.2010 Oppdatert: 30.05.2018

Stikkord:

Dansk svinekrise

Tre vanskelige år preger danske svinebønder. De fleste har nå røde regnskapstall. Utsiktene for 2011 er heller ikke de beste. Dessuten må næringen ta grep når det gjelder antibiotikaforbruk og dyrevelferd.


Dansk svinekrise

Tre vanskelige år preger danske svinebønder. De fleste har nå røde regnskapstall. Utsiktene for 2011 er heller ikke de beste. Dessuten må næringen ta grep når det gjelder antibiotikaforbruk og dyrevelferd.

 

Vi er på Agromek i Herning og standen til Danske Svineproducenter. Stemningen er annerledes enn normalt på Agromek.

– Det er ingen lenger som forteller om sine byggeplaner eller satsinger. I stedet dreier samtalen seg om økonomi, røde tall, om de greier neste termin med banken, negative mediaoppslag, og når det kan være lys i tunnelen, forteller Henrik Mortensen.

Mortensen er leder for Danske Svineproducenter og har selv gris ved Limfjorden vest for Aalborg. Der har han 600 purker i kombinert produksjon. Mortensen er ikke av de aller mest utsatte i denne krisen. Han overtok gården for 16 år siden, har delvis egen fôrproduksjon, og har ikke investert veldig hardt de siste årene. – Har du egen fôrproduksjon, eller har kjøpt fôr på lang kontrakt før prisene steg, klarer du deg brukbart. Men kjøttprisen burde vært et par kroner høyere (svensk nivå), sier Mortensen. I øyeblikket får danske svineprodusenter ca. 11 kr kg for svinekjøtt, mens kraftfôrprisen i høst har steget til ca. 2 kroner. Smågrisprisen er ca 340 kroner. Antall avvente smågriser pr purke er 27 i snitt. – Svært få har mer å hente på kostnadsjakt. Men enkelte sparker sine danske ansatte, og erstatter dem med arbeidskraft fra Øst-Europa. Det kan være en farlig vei å gå. Produktivitet og resultater i grisehuset kan falle mer enn du sparer, advarer Mortensen. I tillegg kan det ha betydning for ryktet til svineprodusentene og goodwill hos politikere.

 

Snart kommer 2013

 

Et annet forhold som bekymrer Mortensen er at en tredjedel av danske svinebønder fortsatt ikke har tilpasset seg nye EU-krav om løsdrift. Kravet gjelder gjeldpurker og fra år 2013. Det blir neppe noen utsettelse.

– Mange har planene klare, men de ligger i en skuff, sier Mortensen. Han er bekymret, men undersøkelser viser at de aller fleste tenker å fortsette også etter 2013.

En kort spasertur fra Danske Svineproducenters stand har byggefirmaet Gråkjær stor stand og en god del av sine 94 medarbeidere. Men de har nettopp sparket 26 ansatte. Tidligere i år måtte 20 andre forlate skuta. Antall ansatte er mer enn halvert på to år. Årsaken er at ingen i Danmark bygger grisehus.

– Det er Norge som bærer Gråkjær nå, sier Trygve G. Bore fra Holmestrand i Vestfold. Han jobber for Gråkjær, har 25 prosjekter gående i Norge, og skal selv bygge nytt grisehus hjemme på gården. I Danmark er det til sammenligning i dag bare ca. 10 prosjekter og nesten alle i melkeproduksjon. Men 2013 og kravene som da kommer har fokus hos Gråkjær. På Agromek gjør de et nummer av dette. Og flere av deres medarbeidere er blitt drillet i løsninger for å tilpasse ulike danske svineprodusenter til kravene. Skal de bygge om og redusere produksjonen, eller skal de bygge ut og øke?

Dessuten, Gråkjær tenker nå på å satse i Øst Europa.

Mediaoppslag, antibiotika og gule kort

Men det er ikke bare økonomi og 2013 som plager svineprodusentene i øyeblikket. Også media er på ”svinejakt”, og flere innslag er filmet inne i grisehus. I mai var det et innslag på TV under tittelen ”hver dag dør 25 000 smågriser i danske grisehus”. I høst har antibiotikafôrbruket og hvilken konsekvens dette har for folk og fe vært sterkt i fokus. Nylig sendte dansk TV 2 programmet ”Operation X – de syke svin”. Sammenlignet med kolleger i Norge har danske svinebønder svært høyt antibiotikaforbruk. Men nå tar de grep. – Vi har beregnet et gjennomsnittsforbruk av antibiotika, og gir ”gult kort” til svinebønder som ligger over det dobbelte av dette nivå, forteller Martin Andersson, leder i Dansk senter for svineforskning. – De som får gult kort og ikke kan gi en god forklaring på at deres høye forbruk er midlertidig, får kontrollbesøk. Konsekvensen av et besøk er at de for eksempel må redusere antall griser i bingen, forandre fôringen, eller endre andre rutiner i grisehuset, forklarer Andersson. Og hjelper ikke dette er bøter neste steg. – Kontrollbesøk og denne stadige negative fokusering liker vi ikke, kommenterer Henrik Mortensen. De har som svar åpnet 150 grisehus over hele Danmark slik at allmenheten kan se hvordan produksjon foregår med egne øyne. Skilt er satt opp langs veien og informasjon er lagt ut på internett. Hvem som helst kan nå gjøre avtale med disse svineprodusentene om besøk i grisehuset. Samtidig har ”gule kort” på antibiotika allerede startet å hjelpe.

– Siste kvartal falt antibiotikaforbruket nesten 12 prosent, opplyser Andersen. Det betyr at gjennomsnittsnivået som det kontrolleres ut fra også faller, og nye svinebønder kan få ”gult kort”.