Produktivitet er viktigst for produksjonskostnadene på svinekjøtt

Produktivitet er viktigst for produksjonskostnadene på svinekjøtt

Polen, Tyskland og Spania har de høyeste produksjonskostnadene på svinekjøtt i EU. De laveste kostnadene har Nederland, Danmark og Frankrike.

Hvis vi løfter blikket utenfor EU, så ser vi at kostnadene i Brasil er nesten halvparten av de polske. USA ligger mellom disse.

PRODUKTIVITET AVGJØR

Produktiviteten viser seg å være den faktoren som betyr mest for produksjonskostnadene.

Den har faktisk større betydning for produksjonskostnadene på svinekjøtt enn hva driftsutgiftene har. Dette viser en undersøkelse gjennomført av det nederlandske landbruks- og økonomiinstituttet LEI. Undersøkelsen ble ferdig tidlig i 2006, og baserer seg på året 2004. De tre EU-landene med lavest produksjonskostnader har det høyeste antallet smågris per purke. Ser man bort fra Frankrike, har de også den høyeste mengden produsert slakt per purke.

ARBEIDSPRODUKTIVITET

Til tross for høyere lønninger, er det bare i Nederland at arbeidskostnaden per kilo slaktevekt er lavere enn i Polen og Brasil. Dette skyldes høy produktivitet. På grunn av lavere produktivitet er arbeidskostnadene i USA nesten en eurocent høyere enn i Nederland. Den brasilianske produktiviteten er høyere enn i USA. I Brasil er det en arbeider per omtrent 50 purker i kombinert produksjon. I USA og Nederland ligger dette tallet på omkring 140–150.

OFFENTLIGE PÅBUD

Forskjellene i produksjonskostnader innad i EU sammenliknet med USA og Brasil, anslås til 11 cent per kilo på grunn av offentlige påbud i EU. Det er forventet at denne forskjellen vil øke frem til 2013. I Frankrike har økningen hittil begrenset seg til mindre enn en cent per kilo, i Spania og Polen to cent, Danmark fire, Tyskland sju cent og i Nederland åtte cent. Tyskland har de høyeste utgiftene til driftsbygninger, nesten det dobbelte av Spania og Polen. Brasil har med god margin de laveste bygningskostnadene.

INGEN GJENNOMSNITTSVERDIER

Studien tar ikke for seg gjennomsnittstall per land. For å kunne sammenlikne landene har man definert en modellgård. Definisjonen går på struktur, størrelse og ytelse, at den er framtidsorientert og at den produserer for det internasjonale markedet. For Brasil og USA har man valgt å gå ut ifra en gård med 1000 purker i kombinert produksjon. I de vesteuropeiske landene (Nederland, Frankrike, Tyskland, Danmark og Spania) har man brukt en gård med 500 purker i kombinert produksjon. Slaktevekt har blitt definert som levende vekt minus blod og innvoller.

IMPORTAVGIFTER

På grunn av importavgiftene for Brasil og USA er produksjonskostnadene på svinebog, levert franco (inkludert transportkostnader) i Ruhr-området, omtrent de samme som de nederlandske. For mørbrad er de lavere.

Slakte- og foredlingskostnadene varierer spesielt på grunn av forskjeller i timelønningene. Disse er relativt høye i Danmark. Også transportdistanse, størrelse og effektiv utnyttelse av slaktekapasiteten har betydning. Innad i Europa påvirker transporten nesten ikke konkurransedyktigheten. Polen og Brasil har de laveste lønningene. De høye primærkostnadene i Polen blir i stor grad kompensert av de lave slakte- og foredlingskostnadene. Imidlertid har Polen praktiske problemer med transport på grunn av dårlig veistandard. De høye lønningene i Danmark er en av årsakene til den økende eksporten av levende smågris, levende slaktegris, slakteskrotter og parterte slakt, spesielt til Tyskland.

LOVGIVNING

Sammenliknet med EU er manglende lovverk en faktor som bidrar til lavere kostnader i USA og Brasil. I disse to landene finnes det lite eller ingen lovgivning på områdene gjødselhåndtering, ammoniakk og dyrevelferd. Til sammenlikning har det for Nederland blitt kalkulert med kostnader på ti euro per tonn blautgjødsel som må fjernes. Det betyr omtrent åtte cent per kilo slaktevekt.

USA og Brasil har heller ingen restriksjoner på bruken av antibiotiske vekstfremmere i svinefôr. Verdien av å kunne bruke antibiotiske vekstfremmere er satt til 0,8 til 2,4 cent per kilo slakteskrottvekt, avhengig av kvaliteten på drifta. Bruken av kjøtt og beinmel i fôret i USA og Brasil kan bidra med 0,1 til 0,2 cent per kilo slaktevekt.

I Nederland betaler svineprodusenter en avgift på energibruken på gjennomsnittlig 0,8 cent per kilo.

INNREDNING

Både på europeisk og nasjonalt nivå venter man at det vil komme lovgivning som vil påvirke produksjonskostnadene. Fram til 2013 regner man med at dyrevelferd vil bety en ekstra kostnad per kilo slakt på 2,8 cent i Nederland og 1,1 cent i Tyskland, men ingen ekstra kostnader i andre EU-land.

AMMONIAKK

I EU vil en begrensning på ammoniakkutslipp tre i kraft i 2007 for gårder med 750 purker eller mer enn 2000 slaktegriser. I Frankrike, Spania og Polen kan denne restriksjonen innfris ved at man feller ned gjødsla i bakken, og ved behandling av gjødsla. I andre land må driftsbygningene tilpasses. Når man bygger nytt utgjør dette tre cent, og når man tilpasser eksisterende driftsbygninger utgjør det fire til fem cent ekstra produksjonskostnader. For Tyskland, Danmark og Nederland er det kalkulert med fire cent.

ENDRING AV KONKURRANSEKRAFT

Gårder i EU med støpfôring må innfri fôrhygienevedtektene fra 2006. Kostnaden til dette er beregnet til 0,3 cent per kilo slaktevekt. Som et resultat av de forskjellige statlige påleggene, vil produksjonskostnadene øke med sju prosent i Nederland, fem prosent i Tyskland, i Danmark tre prosent og i Polen nesten to prosent. I de andre landene vil produksjonskostnadene øke med omtrent en prosent fram til 2013. Dette vil endre konkurransesituasjonen. Nederland vil ikke lenger ha de laveste produksjonskostnadene, men vil ende opp omtrent to eurocent høyere enn Frankrike og Danmark.

Det er uklart om det økende fokuset på miljø, dyrevelferd og matsikkerhet i USA vil resultere i statlige tiltak og kostnadsøkninger.

I Brasil er det ikke ventet noen politiske tiltak på dette området.