2009 – året det var så bratt

2009 – året det var så bratt

Driftskreditten til svineprodusentene har fått merke kostnadseksplosjonen i næringa i 2009.

Det var de høye prisene på kraftfôrråvarer i 2007/2008 som dro det hele i gang. Da steg prisene rett til værs, og der har de blitt.- Skal vi få redusert kostnadene våre så må enten prisnedskrivinga øke, tilskuddet til kornproduksjonen opp, og industrien må drive mer effektivt hvis ikke kornbonden skal svi med lavere priser, sa Norsvins styreleder Kristian Ianssen til årsmøtet.Kan økte inntekter kompensere for kostnadsøkningen? spurte hun. For inneværende avtaleår nærmer vi oss målprisuttak, men det er avhengig av en prisøkning til i løpet av våren.

Savner salgstrykk

– Jeg savner mer trykk i salget. Tidligere salgsprognoser har operert med økning på tre-fire prosent. Nå er det stusselige 1,4 prosent. Gjør det store kyllingoverskuddet at trykket på å selge svinekjøtt blir mindre? Jeg håper ikke det, sa Ianssen.Hun uttrykte skuffelse over at markedsregulatoren ikke viser vilje til å gå for målprisøkning på svinekjøtt ved vårens jordbruksforhandlinger.

To kroner mindre enn forventet

– Jeg mener at en målprisøkning vil bli møtt med stor respekt i kjedeforhandlingene, så her er det bare å kjøre på. I tillegg må avstanden mellom målpris og utbetalingspris krympes. Stikkord er slaktekostnader og frakt, sa Ianssen.Hun kommenterte også Budsjettnemndas framstilling av korn/svin-referansebrukene som vinnere blir ruskende gal. Etterslepet i dokumentasjonen er bedrøvelig. Fra å skulle ha en forventet inntektsøkning på 1 krone per kilo kjøtt til faktisk å sitte igjen med 1 krone mindre per kilo gir en differanse på to kroner per kilo kjøtt. Det representerer 250 millioner kroner. Ianssen kommenterte bondelagssignalene om at de grovfôrbaserte produksjonene skal prioriteres til våren, så er det ingenting å hente fra kraftfôrbaserte svin- og fjørfenæringer som får 2,6 prosent av øverføringene.