Kjøttprosent og økonomisk optimal slaktevekt

Kjøttprosent og økonomisk optimal slaktevekt

Den relative lønnsomheten hos den norske slaktegrisprodusenten avgjøres i stor grad av faktorene fôrutnyttelse, kjøttprosent og økonomisk optimal slaktevekt.

I motsetning til rammebetingelser som målpris og kraftfôrpris, er dette faktorer som svineprodusenten kan styre i sitt eget grisehus. Det forutsetter imidlertid at forutsetningene for en eventuell kalkyle stemmer overens med virkeligheten i den enkelte besetning. Spesielt når det gjelder utvikling i kjøttprosent på økende slaktevekt, synes det å versere sprikende grunnlagstall blant produsenter og rådgivere i Norge. Norsvin har gjort et arbeid for å dokumentere nettopp denne utviklingen i kjøttprosent på økende slaktevekter.

Høy avregning for kjøttprosent

I Norge har vi en særnorsk høy betaling for kjøttprosent. Årsaken til dette ligger i industriens råvarebehov, hvor de historisk sett har hatt problemer med å få omsatt tilstrekkelige mengder norsk spekk på en fornuftig måte. Til sammenligning ligger vi fire ganger over danskene i betaling for kjøttprosent, mens engrosprisen i Danmark er om lag halvparten av den norske prisen. Med andre ord er kjøttprosent grovt sett dobbelt så godt betalt i Norge som i Danmark.

Hva er din kjøttprosent?

Kjøttprosent er en egenskap som i aller høyeste grad påvirkes av driftsforhold i den enkelte besetning; fôrstrategi, fôrinnhold, slaktevekt, rasekrysning og kjønn er forhold som alle påvirker den kjøttprosenten man ender opp med i en besetning. Og som man ser av figur 1 varierer kjøttprosent med økende slaktevekt mye fra besetning til besetning. Her har Norsvin hentet inn et representativt landsgjennomsnitt for Noroc i 2010, samt data fra to enkeltbesetninger med Noroc. Landsgjennomsnittet for Noroc viser en nedgang i kjøttprosent med økende slaktevekter og som forventet øker nedgangen pr kg på tunge slaktevekter. Gjennomsnittlig slaktevekt var 79,9 kg. På slaktevekt 75 kg og 85 kg er endring per kg henholdsvis -0,13 % og -0,17 %, se tabell 1. Bak disse tallene ligger et representativt utvalg av slaktet Noroc i 2010 og stigningstallene kan således sees på som temmelig robuste. Imidlertid er besetningsvariasjonen stor, og man bør faktisk kjenne utviklingen i sin egen besetning for å kunne si noe fornuftig om hva som er økonomisk optimal slaktevekt.

Kjøttprosent er besetningsavhengig

Ser vi nærmere på figur 1 og grafen for produsent 1 ligger denne skyhøyt over gjennomsnittet for Noroc. Grisen er nøyaktig den samme, men strategien i besetningen favoriserer høy kjøttprosent. I denne besetningen fôres våtfôr restriktivt med maksimalt 3,0 FEn/dag. Sluttblandingen er optimert til drøyt 8,4 gram fordøyelig lysin per fôrenhet, noe som må betraktes som forholdsvis mye protein. Ved å fôre såpass restriktivt begrenser produsenten imidlertid daglig tilvekst, noe som gjenspeiles i gjennomsnittlig slaktevekt på 78 kg i et 16-ukers system. Produsent 2 har stikk motsatt strategi av produsent 1. Her fôres det tilnærmet appetitt med våtfôr og daglig tilvekst var nærmere 1100 gram/dag, noe som ga gjennomsnittlig slaktevekt på drøyt 83 kg i et 16 ukers system. Her brukes det ei svært proteinrik sluttblanding som er optimert til 8,9 gram fordøyelig lysin per fôrenhet. Man ser at produsent 2 ligger under landsgjennomsnittet for kjøttprosent. I utgangspunktet skulle man tro at denne besetningen med såpass hard utfôring ville ha et markant fall i kjøttprosent med økende slaktevekter, men man ser faktisk at fallet i kjøttprosent på høye slaktevekter er lavere enn landsgjennomsnittet. Det kan godt tenkes at dette er en effekt av bruk av proteinrikt sluttfôr. Det kan også nevnes at besetningen har svært god fôrutnyttelse og ligger jevnt og trutt under 2,5 fôrenheter per kg tilvekst.

Hva er økonomisk optimal slaktevekt?

Beregning av økonomisk optimal slaktevekt er komplisert og man må nødvendigvis velge en del forutsetninger som for eksempel fôrforbruk, tilvekst, spredning i slaktevekt, utvikling i kjøttprosent på økende slaktevekter og puljetillegg. Man kan imidlertid velge å se på hva som skjer med verdien av en enkelt gris på økende slaktevekter. Dette er en kraftig forenkling av virkeligheten, men brukt med varsomhet kan en slik tilnærming gi et godt bilde av optimal slaktevekt i en besetning. I vår vurdering har vi brukt avregningspriser fra Nortura og besetningsspesifikke verdier for kjøttprosent som vist i figur 1. Utvikling i fôrforbruk på økende slaktevekter er hentet fra Felleskjøpet Fôrutvikling (H. Sterten, pers. medd.). Fôrpris er satt til 3,00 kr/FEn. Hvis fôrforbruk og/ eller fôrpris i din besetning avviker fra dette vil det ha stor betydning for resultatet av økt slaktevekt.

Høy kjøttprosent har verdi

Med de nevnte forutsetningene og sammenheng mellom slaktevekt og kjøttprosent hentet fra landsgjennomsnittet for Noroc i 2010, får vi økt lønnsomhet med slaktevekt opp til 82 kg (tabell 1 og figur 2). Merverdien ved å slakte på 82 kg kontra 72 kg er drøyt 20 kr/gris. For begge produsentene i figur 2 gir det tilsynelatende økt lønnsomhet ved slaktevekt helt opp til 90 kg. Det er her man må være varsom med å tolke dette bokstavelig. For eksempel har produsent 1 gjennomsnittlig slaktevekt på 78 kg, men vedkommende kan ikke øke tilveksten sin vesentlig uten at det også endrer forutsetningen for utvikling i kjøttprosent. Men en kontrollert økning i slaktevekt vil høyst sannsynlig gi forbedret lønnsomhet, også spredning i slaktevekt tatt i betraktning.. Produsent 2 har med sin høye tilvekst romslig med tomtid i grisehuset. Sannsynligvis vil det være lønnsomt for denne produsenten å dempe tilveksten noe slik at vedkommende oppnår bedre kjøttprosent. Til tross for at produsent 2 har 5 kg høyere slaktevekt enn produsent 1, er lønnsomheten per slakteskrott lavere. Dette illustrerer godt den økonomiske verdien av høy kjøttprosent!

Hva annet må vi tenke på?

I den virkelige verden vil puljetillegg og spredning i slaktevekt legge sterke føringer for utslaktingsstrategi. Som vi ser av figur 2 er det dårlig lønnsomhet med slaktevekt over 90 kg og kommer man over 95 kg er resultatet direkte elendig. Det gir seg sjøl at man må unngå for mange slakt over disse vektgrensene. I tillegg er det en forutsetning at man har nøyaktige produksjonsregistreringer for å kunne evaluere effekten av innsatte tiltak. Det kan være interessant å ta en kikk på hvordan kjøttprosenten utvikler seg i egen besetning med økende slaktevekter. Dersom fallet i kjøttprosent er større enn det gjennomsnittstallene for Noroc viser, er det god grunn til en nærmere kikk på både utfôringsstrategi og valg av kraftfôr.