– Industrien forsyner seg grovt av kaka

- Industrien forsyner seg grovt av kaka

– En slaktegrisbesetning på konsesjonsnivå har fått 190 000 kroner høyere kraftfôrregning bare fra september i fjor til september i år. Vi føler at kraftfôrprodusentene forsyner seg grovt av kaka, sier svineprodusenter på Frosta.

De to er ikke alene om å være frustrert over voldsom vekst i kraftfôrutgiftene, men nå synger de to naboene ut;

– Her har industrien et forklaringsproblem. Vi bønder effektiviserer og effektiviserer. Kraftfôrindustrien og slakteriene velter kostnadsøkningene over på oss. Hva gjør de for å effektivisere drifta si? Bare her i Trøndelag har vi minst sju kraftfôrprodusenter i en omkrets på ti mil. Regninga sendes til oss, sier naboene Lars Bjørn Moksnes og Tore Moksnes.

Begge driver svineproduksjon på konsesjonsgrensenivå. Lars Bjørn som kombinertprodusent, og Tore som slaktegrisprodusent.

Ikke konkurranse

Lars Bjørn tar fôret sitt fra Norgesfôr, mens Tore kjøper fra Felleskjøpet.

– Det spiller i praksis veldig liten rolle hvor du handler. Aktørene våre følger hverandre prismessig hele veien. Vi følger jo med. Det er kanskje snakk om et øre i forskjell, sier de to.

Tore Moksnes legger fram to fakturaer han har fått på bulklevert Format Norm. Den ene er datert 21.09.07, og den andre 19.09.08, omtrent på dagen et års utvikling. Fratrukket rabatt har prisen økt fra 241 til 282, en økning på 41 øre i løpet av et år.

For diefôret, som tar omtrent en tredjedel av forbruket til kombinertprodusent Lars Bjørn, har økningen i samme periode vært hele 70 øre fratrukket rabatt. Hvis han regner at en tredjedel av fôret er diefôr og to tredjedeler slaktegrisfôr, så har denne kombinertprodusenten hatt en gjennomsnittlig prisøkning på kraftfôret sitt på 51 øre i løpet av et år.

Det blir penger av det

Det blir penger av slikt. En prisøkning på 41 øre for slaktegrisprodusenten betyr økte kraftfôrutgifter siste året på 189 000 kroner for en konsesjonsbesetning som leverer 2 100 slaktegriser, gitt et fôrforbruk på 220 kilo.

– Det er også en annen ting vi reagerer på. I fjor fikk vi en prisnedgang når fabrikantene begynte å ta i bruk årets kornråvare i august/september. På denne tida er det ferskt korn, og da blir lagringskostnadene lavere. I år gikk imidlertid prisen merkbart opp, sier Moksnes.

Riktignok har kjøttprisen også gått litt opp siste året, men det dekker på langt nær økningen i andre kostnader.

Hvis kombinertprodusent Lars Bjørn regner en gjennomsnittlig fôrprisøkning siste året på 51 øre kiloen, så kan han lage seg følgende regnestykke; bruker du fire kilo mjøl for å produsere et kilo kjøtt så har kraftfôrkostnaden for produsert kjøtt økt med kr 2,05 per kilo kjøtt bare siste året.

Alt annet opp

– Siden i vår har smågrisprisen gått ned. Kraftfôrprisene har gått kraftig opp, og det samme har renta. Vi får også dyrere strøm, diesel, forsikringer osv. som andre folk. Vi føler at den bondeindustrien som leverer tjenester til oss, både kraftfôrindustrien og slakteindustrien, velter kostnadene sine over på oss. Øker de marginene sine? Vi sitter i midten og blir bare tynnere og tynnere, og føler på mange måter dette som et legalisert tyveri.

– Kommer prisutviklingen overraskende?

– For mange gjør den nok det. Dette er jo mye mer enn hva jordbruksoppgjøret skulle tilsi for kornet sin del. Det var en grunn til at Norsvin var skeptisk til jordbruksoppgjøret. Nå får vi satse på en klekkelig bonus i Felleskjøpet i stedet, slik at bunnlinja vår ikke blir verre enn før, sier Tore Moksnes lett ironisk.