– Mer lønnsomt å levere lettere gris

- Mer lønnsomt å levere lettere gris

– Rådgivningen vi får fra slakteriene har ikke fokus på optimalt dekningsbidrag hos den enkelte produsent. Med dagens betaling av kjøttprosent er dekningsbidraget viktigste parameter for rett utslaktingsvekt.

Det sier de tre svineprodusentene Tor Oluf Kjølen, Per Arne Nesjan og Jan Vegar Dalen i Nord-Trøndelag. – Slakteriet tåkelegger prissystemet, og vi som produsenter og selgere er for sløve. Nå må vi produsenter snart skjønne at rett slaktevekt er der dekningsbidraget er høyest, mener de. Men de retter ikke kritikken bare mot slakterisiden. De retter også skytset mot sine egne yrkesbrødre og Norsvin, som de mener har et særlig ansvar og er i god posisjon til å regne på riktig utslaktingsstrategi og informere svineprodusentene om dette. – Det er altfor mange produsenter og selgere av svinekjøtt som ikke bryr seg nok om å studere sine egne tall for å finne riktig utslaktingsstrategi. Det taper de store penger på, og slakteriene tjener tilsvarende ved at de får billigere kjøtt, mener de tre.

«Alle blør for dårlig utslaktingsstrategi»

De sitter alle i styret i Forum Gris Trøndelag, og ingen av dem er rene slaktegrisprodusenter. Nesjan er smågrisprodusent (landsvin og hampshire, men faser nå over til rent landsvin), Dalen er smågrisprodusent (har gått over fra noroc til landsvin), men har nær familie som produserer slaktegris, mens Kjølen driver kombinert produksjon (noroc) og fôrer fram om lag tusen slaktegriser sjøl. De er likevel svært bevisste på at det er slaktegrisen som er sluttproduktet i svineprodusentenes verdikjede før slakteriene overtar. Derfor er økonomien her viktig. De mener at for dårlig betaling av slakteskrottene slår tilbake på alle svineprodusenter, også de som lever av å selge smågriser. – Smågrisprodusentene blør når dekningsbidraget blir for dårlig på slaktegrisen. Riktig utslaktingsstrategi er viktig for alle, sier de tre produsentene til Svin.

Sløve produsenter

De mener kort og godt at en gjennomsnittlig slaktegrisprodusent taper rundt 150 kroner i dekningsbidrag per gris på at de leverer for tung gris. Dette på grunn av høyt fôrforbruk i sluttfôringa og ekstrem straff ved fall i kjøttprosent. De belegger dette med konkrete tall fra enkeltbesetninger, slaktedata fra all slaktegris som er levert i år, fôrforsøk fra Felleskjøpet, samt dekningsbidragskalkyler på ulike vekter og raser som er laget i samarbeid med Midt-Norge Slakteri. De mener også at slakteriene mer eller mindre bevisst tåkelegger fakta og tjener gode penger på det, og utfordrer Norsvin som sin fagorganisasjon til å gå på banen med slik rådgivning. – Mange produsenter tror at de får best betaling for slakt på 90 kilo, og dermed leverer de det. Folk hører på rådene fra slakteriet. I følge tall fra Animalia (GP7-målingene ved slakteriene) så er kjøttprosenten om lag 63 ved et slakt på 76 kilo. Den faller til 61 ved 80 kilo og 59,7 når slaktet bikker 88 kilo. Det største fallet i kjøttprosent er mellom 76 og 80 kilo. Vi må også se på kraftfôrforbruket når grisen blir tyngre. Når kjøttprosenten faller med 0,2 prosent per kilo tilvekst, koster det produsenten kr 6,40 per kilo tilvekst, sier Per Arne Nesjan. De tre mener at det mest lønnsomme for mange vil være å prøve å levere slik at en havner på 70-75 kilo slaktevekt i snitt. Det blir også en betydelig forskjell i dekningsbidrag mellom rasekombinasjonene. For en produsent som leverer noroc (fasefôring) så er dekningsbidragskurven forholdsvis flat mellom 67 – 75 kg, mens det faller kraftig fra 78 kilo. Ved norhybrid/landsvin (fasefôring) finner de en tilsvarende kurve, men her vil det optimale dekningsbidraget ligge på slaktevekter mellom 69 og 82 kilo. Dekningsbidraget er også ekstremt mye høyere for denne grisen. Men det dreier seg ikke bare om å oppnå høyest mulig kjøttprosent. De mener at dette må vurderes opp mot fôrforbruket som går med til å produsere tilveksten. Fôrforbruket ryker fort i været under sluttfôringa, og da særlig på kastratene. Trønderne mener også at en optimal slaktevekt for kastrater er noen kilo lavere enn for purker.

Noen kan greie flere slakt

Også andre forhold har betydning når utslaktingsstrategien skal vurderes, blant annet i forhold til om en har ledig produksjonskapasitet i henhold til konsesjonsreglene eller ikke. Har du ledig produksjonskapasitet i forhold til regelverket, kan du rekke opp til ett innsett mere i året ved at framfôringstida reduseres. – For å øke slaktevekta fra 80 til 81 kg kreves det ca 1,5 kg tilvekst på den levende grisen. Med et normalt fôrforbruk på 3,5 fen per kg tilvekst (fra 80-81 kg slaktevekt) og en kraftfôrpris på 3,05 kr per fen, koster det meg ca 16 kroner bare i kraftfôr. Hvis jeg får 22 kroner kiloen for kjøttet, så kan du si at jeg får et seks kroner i forenklet dekningsbidrag per gris i slaktetilvekst. Når så kjøttprosenten normalt sett faller med 0,2 % per kg tilvekst, utgjør det den kostnad på kr 6,40 (0,2×80 kgxkr 0,40). Vi taper med andre ord 40 øre per kilo tilvekst fra 80-81 kilo. Felleskjøpets fôrforsøk viser også en markant økning i fôrforbruk fra 80 -90 kg slaktevekt (3,5 – 4,5 fen per kg levende tilvekst). Når vi i tillegg får et fall i kjøttprosent på minimum 0,2 per kg slaktevekt blir det ekstremt dårlig økonomi å levere tung gris. Noen private slakterier garanterer en minimum kjøttprosent på 59 prosent på tung gris. Denne burde ha vært på minst 61 prosent hvis det i hele tatt skulle målt seg med å levere grisen på 75 kg, mener Nesjan.

Vær kritisk til råd

– Så hva mener dere er moralen her? – Hvis slaktegrisprodusenten tar for seg noen slaktegrisoppgjør og grupperer grisen etter vekt og kjøttprosent, så vil han finne ut hvordan kjøttprosenten utvikler seg i egen besetning. Der hvor kjøttprosenten begynner å falle markant vil være omentrent der dekningsbidraget er høyest. Med dagens prissystem vil det da for de fleste være mest lønnsomt å levere grisen med en gjennomsnittlig slaktevekt på mellom 70 og 76kg. Da blir dekningsbidraget minst 100 kr høyere enn ved en gjennomsnittlig slaktevekt på 85 kg. Det er ikke engang sikkert at det lønner seg å levere fulle puljer hvis 6-7 griser faller utenfor DB-kalkylens toppområde, mener de tre trønderne. De er meget forundret over at den grisen som forbrukeren vil ha (Noroc), gir det dårligste dekningsbidraget, og spør om dette vil forsterke seg ytterligere når Nortura nå starter med ren duroc som farrase. – Hvis alle slaktegrisprodusenter begynner å levere slaktegrisen sin når dekningsbidraget er høyest vil vi få en underdekning på minimum 4000 tonn. Da er det ikke grunnlag for høy omsetningsavgift, og det blir mulig å ta ut målpris. De mener at det i dag ofte er slik at de med 5,5 ukers puljedrift og sju ukers puljedrift med ei slaktegrispulje kommer best ut økonomisk. Det skyldes at disse må tømme rommene når grisen er maksimalt 20 uker (70 dager hos en slaktegrisprodusent). Det gir ei slaktevekt i overkant av 70 kilo.