Driver lukket besetning med gode resultater

Driver lukket besetning med gode resultater

– Jeg stimulerer purkene veldig godt, gjerne opptil 25 ganger før inseminasjonsrøret hentes fram, sier Wenche Erga. Men så blir det også gode resultater i fødeavdelingen. Lite omløp og mange levendefødte grisunger.

Orre, Rogaland

Men resultatene hos Wenche og Tor Olav Erga har ikke kommet av seg sjøl. Gjennom mange år har de utviklet og trappet opp smågrisproduksjonen. Og hele tida er det egeninnsatsen som har drevet produksjonen opp og fram. I grisehuset er det Wenche som er sjefen. Men selv om Tor Olav liker seg godt ute, har han i høyeste grad vært med på å legge premissene for drifta inne også. Grisehusene er satt opp ved hjelp av egeninnsats utenom det vanlige. Han støper til og med byggeelementene sine sjøl. De sparer transport og kostnader på denne måten. Og så er det Tor Olav som bestiller mjølet. For det er ren tørrfôring i grisehuset. Det har de aldri tvilt på at de skal ha.

Sterke tall

I 2009 var det en omløpsprosent på 3,9 i smågrisproduksjonen, og 27,3 avvente grisunger per årspurke. Og her er det mange purker. Produksjonen er intensiv, med tre ukers puljedrift og høy førstekullsprosent. Regnskapstallene for 2009 viser at dekningsbidraget ble kr. 14 300 per purke. Det er nesten dobbelt så mye som som SR-bankens Peder Skåre (se egen temareportasje) opererer med som gjennomsnittstall. Det forteller jo litt om hvilke driftsmessige muligheter en har til å påvirke økonomiske resultater i grisehuset på godt og vondt. De har utvidet smågrisproduksjonen jevnt og trutt, fra åtte binger i 1988 til 48 i dag. Tidligere drev de en formeringsbesetning, men nå bruker de denne kompetansen til å ale fram livdyr til egen produksjon. I gamlebygningen er det enn så lenge livdyravdeling i andre etasje, en bygning som snart står for fall. Nye prosjekter er på gang.

Bonus ved godt resultat

Wenche er ikke alene i grisehuset. Det siste året har Andrius (26) fra Litauen jobbet fast i smågrisproduksjonen. – Han kunne ikke noe om gris før, men han har tatt dette utrolig kjapt, forteller Wenche. Hun har også skaffet kjæresten hans fra Litauen jobb i et grisehus på Tjelta, så nå har begge slått seg ned og trives som griserøktere på Jæren. Andrius får lønnsbonus hvis han oppnår mindre enn 10 prosent svinn i antall avvente grisunger per pulje. Og det greier han stort sett.

Godt å dele på jobben

– Det går jevnt unna når en driver tre ukers puljedrift med så mange purker?- Ja, det gjør jo det, men det er sånn vi vil ha det. Det blir mange timer i grisehuset både dag og natt, for det er jo alltid noe å gjøre. Men det går mye lettere så lenge vi er to om å dele på jobben i grisehuset. Hvis det blir mye nattevåk på meg, kan jeg hente meg litt inn igjen på morgensida uten å få dårlig samvittighet for grisehuset. Vi legger ned veldig mange arbeidstimer i drifta, men jeg synes det er bare moro så lenge vi ser at vi får betalt for det i form av gode resultater. Jeg føler at jeg er privilegert som har anledning til å stelle grisene, sier Wenche. Hun bruker mye ammepurker, og vil helst ikke ha flere enn 12 grisunger per purke. Hun bruker ikke Mambo. – Jeg tar unna de største når jeg bruker ammepurke, men det er veldig viktig at alle får nok råmjølk. Jeg bytter grisunger for å passe på at alle får det, sier Wenche Erga. Hun legger også ned mange timer i drektighetsavdelingen, for eksempel ved å stimulere purkene opptil 20-30 ganger før inseminering. Inseminasjonsteknikken, og forholdene rundt inseminering og grising er avgjørende for å få lav omløpsprosent og mange friske grisunger.