De beste i Ingris 2013

De beste i Ingris 2013

Ingris’ årsstatistikk og produksjonsresultatene for de beste besetningene i 2013 er klare. Toppbesetningene har gitt sin tillatelse til at deres resultater presenteres.

Solveig Kongsrud, Norsvin Det har blitt en tradisjon at vi rangerer de ulike besetningstypene i Ingris etter ulike nøkkeltall og kriterier, samt at resultatene til de beste besetningene presenteres etter godkjenning av hver enkelt besetningseier. Nå er listene med topp-besetningene klare, og det er virkelig gode produksjonsresultater som legges fram.

Purker

Det var 386 purkebesetninger som leverte data til sentralt Ingris. De er rangert etter nøkkeltallet «Antall beregna avvente per årspurke». Dette nøkkeltallet gir et godt bilde av den totale effektiviteten hos purkene, og innbefatter både reproduksjon, tomdager, kullstørrelse og avvenningsvekt hos purkene fra første gangs bedekning fram til avvenning og utslakting etter siste kull. I år som i fjor er Sissel og Trond Mehus fra Nesna i Nordland på toppen av lista over purkebesetninger (tabell 1). I 2013 produserte deres purker i gjennomsnitt 30,8 beregna avvente smågris hver. Toppbesetningen har dermed det samme totalresultatet som året før. Nest beste besetningen har Margrete og Sigbjørn Alsvik fra Tau med 30,7 smågris per årspurke. Deretter finner vi Clara og Knut E. Hveem fra Sæbøvik med 30,1 per purke. De tre beste og flere av de andre besetningene er gjengangere på topp- ti lista. Gjennomsnittet for alle besetninger er 23,6 beregna avvente per årspurke. Mehus sine resultater utmerker seg med mange levendefødte, lite dødfødte og ganske lavt tap i dieperioden. Dette gjør at de avvenner hele 13,3 grisunger i gjennomsnitt per kull. I tillegg har de god grisingsprosent på 89, og lite tomdager som resulterer i 2,31 kull per årspurke.

Smågris

37 besetninger hadde registreringer for smågrisperioden. Rangeringen av besetningene er gjort med vektlegging og omregning av nøkkeltallene daglig tilvekst, fôrutnyttelse og dødelighet til en dekningsbidragsindeks. Dekningsbidragsindeksen er en teknisk beregning ut fra gjennomsnittstall og marginalverdier, og er ikke basert på besetningenes egne regnskapstall. For å inngå i rangeringen må det være innrapportert data og beregnet resultat for minst 80 prosent av besetningens årsproduksjon av smågris. Som så mange ganger før er Arne J. Sessengs besetning i Selbustrand i en klasse for seg når det gjelder smågris (tabell 2). På de neste plassene er det ganske tett og her finner vi purkevinneren Sissel og Trond Mehus fra Nesna, og Jorunn og Lasse Skogseth fra Frogner. Sessengs smågriser er ekstremt fôreffektive og har et fôrforbruk helt nede på 1,46 FEn per kilo tilvekst. De er også 12 kg tunge ved avvening og oppstart av smågrisperioden. Grisne til Mehus har den beste tilveksten med 606 gram per dag. Gjennomsnittet for alle besetninger i Ingris er 1,88 FEn per kilo tilvekst og 519 gram i daglig tilvekst.

Slaktegris

I 2013 var det 147 besetninger som bidro med slaktegris resultater. Rangeringen av besetningene er gjort med vektlegging og omregning av nøkkeltallene daglig tilvekst, fôrutnyttelse, kasserte og dødelighet til en dekningsbidragsindeks. Dette året er ikke slaktevekt med i vektleggingen på grunn av markedssituasjonen og ordningen med reduserte slaktevekter. Dekningsbidragsindeksen er en teknisk beregning ut fra gjennomsnittstall og marginalverdier, og er ikke basert på besetningenes egne regnskapstall. For å inngå i rangeringen må det være innrapportert data og beregnet resultat for minst 80 prosent av besetningens årsproduksjon av slaktegris. Beste slaktegrisbesetning har John Harald Johnsen på Nesna (tabell 3). Johnsen har en dekningsbidragsindeks på 365 som er snaut 20 bedre enn neste besetning som er Tove Grannes og Jan Hugo Vilhelmsen fra Vikholmen. Tredjeplassen går til Christen Engeloug fra Ilseng. Slaktegrisene hos John Harald Johnsen utmerker seg ved å så ha lavt fôrforbruk som 2,42 FEn per kilo tilvekst, høy tilvekst og svært lav dødelighet i framfôringsperioden. Alle besetninger i Ingris har en gjennomsnittlig daglig tilvekst på 956 gram og et fôrforbruk på 2,71 FEn per kilo tilvekst.

Beste purkering samlet

Purkeringene er rangert på tre ulike måter dette året. Når vi rangeres purkeringene samlet etter «antall beregnete avvente per årspurke» som er total resultatet for ringen, er det Aura Gris i Sjåk som gjør det best med 26,4 smågris per årspurke (tabell 4). På de neste plassene følger Rompa Purkering i Øyer og Næra Purkering i Åsmarka. Aura Gris har 2,30 kull per årspurke som er noe bedre enn de andre ringene samtidig som det er lite tap i dietida slik at det avvennes 11,5 grisunger i snitt per kull. I purkeringene er det klar arbeidsdeling, og vi har valgt å rangere nav og satellitter i purkeringene hver for seg etter nøkkeltall og parametere som de i stor grad kan påvirke. Det er disse to gruppene som vi premieres når det gjelder purkeringer. Alle de fjorten purkeringene i landet har i gjennomsnitt 23,6 beregna avvente per årspurke.

Beste nav

Navene er rangert ut fra en økonomisk indeks basert på nøkkeltallene antall kull per årspurke og antall totalfødte per kull. I tillegg er leveringsgrad av purker fra navet til satellittene beregnet ut i fra antall fødte kull registrert i Ingris og avtalt (forventet) antall leverte purker til satellittene i perioden. Leveringsgraden inngår også i rangeringen. Det gis ikke poeng for leveringsgrad over 100 prosent. Næra Purkering har det beste navet etter våre vurderings-kriterier (tabell 5). Navet har tydelig god styring og effektive purker som produserer 2,29 kull per årspurke. Mye gjøres tydeligvis riktig rundt brunst og bedekning da det fødes hele 15,17 totalfødte per kull i gjennomsnitt. Navet Næra hadde en leveringsgrad på 99 ut til sine satellitter i 2013. Rompa Purkering og Raumartoppen purkering endte på henholdsvis andre og tredje plass. Disse navne har en dekningsgrad på 100, men har noe lavere kullstørrelse og færre kull per årspurke sammenlignet med Næra.

Beste satellitt

Rangeringen av besetningene er gjort med vektlegging og omregning av nøkkeltallene totaldødelighet til avvenning og avvente per kull til en poengsum. Poengene er en teknisk beregning ut fra gjennomsnittstall og marginalverdier. I poengberegningen er satellittens totaltap fram til avvenning vektlagt 40 prosent og antall avvente per kull vektlagt 60 prosent. Gjennomsnittsresultatet for alle satellitter er basis og tilsvarer null poeng. Totaldødelighet innbefatter både dødfødte og de som dør i løpet av dietida opp i mot antall totalfødte. Årets beste satellittbesetning har Anita og Ole Jakob Evenrud fra Bøverbru som er en del av Rompa Purkering (tabell 6). De ligger nesten 100 poeng foran Kristen Rune Aanstad fra Vågå og fjorårets vinner Per Buer fra Rakkestad. Evenrud har 13,9 levendefødte, 0,6 dødfødte som til sammen blir 14,5 totalfødte per kull. I løpet av dietida dør 6,4 prosent av spedgrisene slik at totaldødeligheten er på lave 10,6 prosent.