Publisert: 19.01.2010 Oppdatert: 30.05.2018

Stikkord:

Nye ligninger og beregninger i 2009:

228 griser er med i et prosjekt med tomografering og nedskjæring. Dette skal danne grunnlag for oppgradering av ligning og beregning av kjøttprosenten.


Nye ligninger og beregninger i 2009:

228 griser er med i et prosjekt med tomografering og nedskjæring. Dette skal danne grunnlag for oppgradering av ligning og beregning av kjøttprosenten.

To hvitkledde bærer en halv gris inn i ei vogn. Den legges forsiktig foran en tunnelåpning, før de to forsvinner bak en vegg og trykker på en knapp.

Vi er i Oslo, ved Animalias lokaler, det vil si vi er i vogn ved utsiden av de gamle kjøle- og nedskjæringslokalene til Nortura. I tre uker i oktober ble 228 halve griser fra slakteriene Nortura Sarpsborg og Furuseth gjenstand for en noe spesiell behandling her. De var med i et prosjekt som danner grunnlag for en oppgradering av ligning og beregning av kjøttprosent.

Venter et løft

– Kjøttprosenten vil få et lite løft på grunn av dette, sier Morten Røe i Animalia. – Vi er nødt til å oppgradere ligningen for kjøttprosent med jevne mellomrom, ellers klarer vi ikke å fange opp hele den avlsmessige framgangen, forklarer Røe. Sist vi hadde en slik oppgradering eller kalibrering til et nytt nivå var i 2001. Nå har finner og dansker nettopp gjennomført en tilsvarende jobb. Danskene har spesialtrente folk og mobilt utstyr med tomograf spesielt egnet til en slik jobb. Animalia har derfor i oktober leid inn både spesialist Peter Vorup og tomograf fra Matteknisk forskningsinstitutt i Danmark til dette prosjektet.

Tomograf gjør jobben

I 2001 ble oppgraderingen av kjøttprosent gjort på grunnlag av kun disseksjon av en kontrollgruppe griser. Tomograf ble ikke brukt. Nå har 66 av de 228 grisene blitt dissekert for å sammenligne/kvalitetssikre jobben tomografen gjør. – Disseksjon er arbeidskrevende og dyrt, en mann bruker en dag på en halv gris, forteller Røe.

Til forskjell tar tomograf kun noen minutter fra halve griseskrotter blir sendt inn i tomografen til det er tatt 140 tverrsnittbilder av hver gris eller et bilde per cm gris. Summen av disse bildene kan fortelle hva kjøttprosenten er. Tomografering i stedet for disseksjon betyr at oppgradering av formelen for kjøttprosent blir mye enklere enn før. En gang tidlig på nyåret vil resultatene fra oktoberforsøket bli tatt inn i et nytt grunnlag for kjøttprosent ved alle landets slakterier. Da blir måleinstrumentene på slakteriene kalibrert og oppgradert etter de nye resultatene.

Hvert 5. år

– For å holde tritt med forandringene og avlsframgangen hos grisen bør en oppgradering egentlig gjøres hvert femte år, forklarer Røe. Og med tomograf til å gjøre jobben blir det både økonomisk og praktisk mulig å få dette gjort hvert femte år. I framtida vil grisen kun bli tomografert på det enkelte slakteri.

– I år plukket vi ut ønskede slakt på slaktelinjene etter at de var klassifisert. Slakteskrottene ble så videresendt til Oslo fordi en del av dem skulle dissekeres, forteller Røe. I prosjektet har de lagt vekt på å få med alle typer gris, både magre og feite, samt lave og høye vekter. Her er både Norocgriser fra Nortura og Hampshirekrysninger fra de private. Prosjektet kan derfor kanskje si noe om eventuelle forskjeller både mellom raser og nevnte slakterier når resultatene foreligger.

Selve instrumentene for å måle kjøttprosenten er imidlertid de samme som før. Det er halvautomatiske GP7 som brukes i Norge, mens noen slakterier har fortsatt gamle GP2. I Danmark og de to største slakteriene i Finland brukes til sammenligning automatisk klassifisering.

 

 

Feil kjøttprosent i Sarpsborg

Blant svineprodusenter i Østfold har det lenge vært en oppfatning at du trolig får høyere kjøttprosent ved å levere til Furuseth enn Nortura Sarpsborg. Nortura Sarpsborg har i snitt også ligget noe lavere enn Nortura Tønsberg. Nå er måleinstrumentet i Sarpsborg byttet og oppgradert fra GP2 til GP7. Dermed har kjøttprosenten i Sarpsborg løftet seg til et høyere nivå.

– Det stemmer at vi undersøker hva som har skjedd i Sarpsborg. Kjøttprosent skal være den samme uavhengig av hvilket slakteri du leverer til. Det er veldig viktig at bonden stoler på dette, sier Kirsti Been Tofte, tilførselsdirektør for svin i Nortura. Hun ønsker å komme til bunns i hva som kan ha skjedd i Sarpsborg. Og har det skjedd en feil betyr det trolig etterbetaling til de som sokner til Sarpsborganlegget.

 

 

Kjøttprosent økte med to prosentenheter

Svineprodusentene Tove Borud og L ars Talberg i Sarpsborg har plutselig fått et stort løft i kjøttprosent. De har kombinertbesetning med framfôring av 1100 slaktegriser. Talberg leverer til Nortura, og de har aldri hatt så høy kjøttprosent som nå i oktober.

– Vi har slitt med for lav kjøttprosent. I 2007 lå den på 55,6 %, og slaktevekta var 82,1 kg. I fjor høst gjorde vi et par tiltak for å løfte kjøttprosenten. Vi begynte å bruke Kvikk smågrisfôr tilsmågrisen (bruker både Kvikk1 og Kvikk2). Tidligere har vi brukt normfôr til smågrisen. Det andre var at vi kjøpte Edelpluss sæd i stedet for Edel, forteller Talberg.

I mars burde disse tiltakene gitt virkning. Kjøttprosenten hadde da løftet seg til 56,1, samtidig som slaktevekten var 85,3 kg. Men det er først nå i høst at kjøttprosenten har økt mye. På to leveringer i oktober har vi slaktet 105 griser. Kjøttprosent har vært 57,6 i snitt, og slaktevekta den samme som i mars eller 85,3 kg i snitt, forteller Talberg.