Stikkord:
Gilde ønsker privat deltakelse i markedsreguleringen velkommen
Spørsmålet om privat deltakelse i markedsreguleringen av kjøtt er lagt på is av statsråd Terje Riis- Johansen. Det er kanskje Norges Bondelag fornøyd med, mens Gilde Norsk Kjøtt har en åpen holdning til spørsmålet.
Gilde ønsker privat deltakelse i markedsreguleringen velkommen
Spørsmålet om privat deltakelse i markedsreguleringen av kjøtt er lagt på is av statsråd Terje Riis- Johansen. Det er kanskje Norges Bondelag fornøyd med, mens Gilde Norsk Kjøtt har en åpen holdning til spørsmålet.
Dette sa Trygve Brandrud nokså klart på svinemøtet i Ringsaker.
– Privat deltakelse i markedsreguleringen av kjøtt er ingen sak nå. Men spørsmålet har vært oppe mange ganger, og vi var positive til det opplegget som ble skissert i fjor med begrenset dobbelt mottaksplikt. Det innebar at også private slakterier for første gang kunne involveres som aktører i deler av markedsreguleringen ved at de kan få avlaste seg for slakt når det er overskudd i hele kjøttmarkedet Daværende statsråd Lars Sponheim var svært positiv til forslaget fra en samlet kjøttbransje. Men betenkeligheter mot forslaget, ikke minst fra Norges Bondelag, gjorde at Sponheim tok et skritt tilbake når stortingsvalgresultatet forelå. Med den nye regjeringen ligger forslaget foreløpig på is. Men kjøttsamvirket står fast ved at vi mener det opprinnelige forslaget var rimelig, sa Brandrud.
Han pekte på at situasjonen er endret i forhold til tidligere, og at det er flere grunner til å endre markedsreguleringen av kjøtt.
– For det første er adgangen til reguleringseksport av kjøtt vesentlig begrenset gjennom WTO-avtalen. Overskudd må derfor avsettes i det norske markedet på en måte som skaper nye utfordringer i forhold til tidligere. For det andre er kjøttbransjens aktører i enda større grad enn før integrert i hele verdikjeden i kjøttmarkedet. Det betyr at bransjens aktører er mer bundet av avta- ler som dirigerer varestrømmen. I dag er konkurransepolitikken nesten like viktig som landbrukspolitikken. Da må vi se på nye løsninger. Poenget er at vi finner et system som fungerer i praksis, et system som oppleves som mest mulig rettferdig av alle parter, men som styres av de som betaler reguleringskostnadene, nemlig bøndene, sa Brandrud.