– Forsterkning og forebyggende tiltak ofte aktuelt i gjødselkjellere

– Forsterkning og forebyggende tiltak ofte aktuelt i gjødselkjellere

Betongkonstruksjoner i gjødselkjelleren er ofte utsatt for et svært aggressivt miljø, og regelmessig tilsyn og kontroll er nødvendig. Men hvordan skal du gjøre det?

Gårdeier bør i første omgang foreta jevnlige inspeksjoner på egen hånd, for eksempel hvert femte år etter at kjelleren er tømt sommerstid. Området rundt gjødselrister og betongspalter kan delvis inspiseres ovenfra. Rengjør betongen i de kritiske områdene og se etter sprekker, bompartier (undersøkes med å banke med en hammer) og avskallinger (blottlagt korrodert armering). Kontroller også om blottlagt korrodert armering har store tverrsnittsreduksjoner. Ved tegn til forvitring av betongen, bør forvitringsdybden undersøkes (dybde inn til fast betong).

Dersom det ved egenkontroll avdekkes skader som bekymrer, bør det gjennomføres en mer detaljert tilstandsundersøkelse med vurdering av konsekvenser. Før det iverksettes tiltak som krever betydelige investeringer, som f eks ombygging av fjøs og/eller rehabilitering av kjeller, bør det alltid utføres en tilstandsundersøkelse i regi av kyndig person.

VÆR SKEPTISK TIL «GRATISINSPEKSJONER»

Det er svært viktig at tilstandsundersøkelser av gjødselkjellere utføres av personer med spesiell kompetanse på området, og det er grunn til å advare mot «gratisinspeksjoner» tilbudt av reparasjonsfirma. En gratis inspeksjon kan raskt ende opp i et forslag om en kostbar reparasjon. En kostbar reparasjon kan i mange tilfeller være unødvendig, i verste fall gjøre vondt verre.

I FoU-prosjektet har SINTEF utarbeidet en egen veiledning for tilstandsanalyse av gjødselkjellere. Ved vurdering av skadekonsekvenser og valg av tiltak er det viktig å vektlegge vurderinger av restkapasitet, og ikke minst gårdeiers ønsker med hensyn til restlevetid.

Det presiseres at undersøkelser i gjødselkjellere er livsfarlig dersom det ikke er utført tømming og langvarig utlufting av kjelleren! Eventuelt må det benyttes friskluftsutstyr, noe som alltid er nødvendig i tette kjellere uten port.

SKADER KAN FOREBYGGES

Undersøkelsene har avdekket et skadebilde som tilsier at det med relativt enkle grep er mulig å forebygge skader på nye og uskadede konstruksjoner. De samme tiltakene er også ansett for å ha en bremsende effekt på den videre skadeutviklingen der det allerede er oppstått skader. Følgende anbefalinger er gitt med hensyn til forebyggende tiltak:

1) Kloridinntrenging og derpå følgende armeringskorrosjon kan unngås ved tildekking av utsatte konstruksjonsdeler. Dette gjelder spesielt dekkekanter langs gjødselrister og dragere som krysser under gjødselsrister. Tildekking utføres med en diffusjonstett og kraftig duk. Duken må føres tilstrekkelig ned forbi underkant drager, slik at det oppnås tilstrekkelig avrenning. Ved allerede pågående armeringskorrosjon, anses det som sannsynlig at korrosjonshastigheten kan reduseres ved tilsvarende tildekking og samtidig fjerning av løs betongoverdekning. Tildekkingen må utføres på en slik måte at det oppnås luftsirkulasjon mellom duk og underbetong, og slik at inspeksjon av betongen og evt. blottlagt armering fortsatt er mulig.

2) I gjødselkjellere med tett dekke mot husdyrrom vil det være høye gasskonsentrasjoner og høy luftfuktighet over gjødselnivå, noe som ofte medfører skader i form av forvitring av betongen. Ventilering av slike kjellerrom anses for å være et viktig forebyggende tiltak med hensyn på å unngå slike skader, eventuelt bremse videre skadeutvikling. I enkleste form kan slik ventilering oppnås ved etablering av luftespalter i kjellerveggene. Antall luftespalter og plasseringen av disse må vurderes ut fra kjellerens størrelse og geometri.

AKTUELLE REHABILITERINGSTILTAK

Betongrehabilitering er et eget fagområde, som krever spesiell kompetanse både hos konsulent og entreprenør. I standardverket for betongarbeider (NS 3420) er «Betongrehabilitering» behandlet spesielt, og det er stilt egne krav om dokumentert kompetanse for personer involvert i slike arbeider. Norsk Betongforening og Norsk Betongrehabiliteringsforening holder kurs som kvalifiserer for ulike kompetansebevis. Følgende metoder er i standardverket definert inn under betongrehabilitering: Mekanisk reparasjon og elektrokjemisk utbedring (realkalisering, kloriduttrekk og katodisk beskyttelse). Betongrehabilitering er et krevende fagområde hvor det i mange tilfeller er vanskelig å oppnå gode resultater, og de ulike metoder er ofte kostbare. Utført under de ekstremt vanskelige forholdene som er i en gjødselkjeller vil utfordringene være ekstra store, og det er naturlig å tenke på alternative tiltak, som forsterkning og utskifting.

MYE MÅ BYGGES OM

For gjødselkjellere må valg av rehabiliteringstiltak skje med bakgrunn i gårdeiers planer for videre drift. Den generelle utvikling når det gjelder husdyrhold går i retning av færre og større enheter, økende omfang av løsdrift og flere utvendige gjødsellagre. Denne utviklingen tilsier at mange av de nåværende båsfjøsene med gjødselkjeller under husdyrrommet må bygges radikalt om i løpet av nær framtid (15–20 år), og at mange av de mindre båsfjøsene vil bli lagt ned.

Utbedring av nåværende fjøs vil derfor i mange tilfeller måtte baseres på kort brukstid. For mange kjellere med skadeutvikling vil det være mulig, ved relativt enkle og rimelige tiltak, å sikre kjelleren for videre drift i en 10–15 års periode, for deretter å planlegge en utskifting av vitale konstruksjonsdeler. Dersom kjelleren er av nyere dato og det foreligger planer om fortsatt drift i 50 år, vil det kunne forsvares å legge mer penger i utbedringsarbeidene.

De elektrokjemiske reparasjonsmetodene realkalisering, kloriduttrekk og katodisk beskyttelse kan per i dag ikke anbefales for konstruksjonselementer i gjødselkjellere. Metodene er teknisk krevende, kostbare og ikke dokumentert for konstruksjoner i denne typen miljø.

Mekanisk reparasjon ved karbonatiseringsinitiert armeringskorrosjon anses for å være en sikker og vel dokumentert metode, forutsatt utført iht. gjeldende prosedyrer. Mekanisk reparasjon ved kloridinitiert armeringskorrosjon er derimot langt mer omdiskutert. Usikkerhetene ved metoden er i hovedsak knyttet til fjerning av kloridholdig betong og rengjøring av armering. Mekanisk reparasjon av kloridinitiert armeringskorrosjon i gjødselkjellere bør inntil videre kun utføres som prøvereparasjoner, og da gjerne i kombinasjon med offeranoder.

Forsterkning (midlertidig/permanent) og utskifting (inkl. delvis utskifting ved f eks etablering av ny bæring) vil i mange tilfeller være de mest aktuelle tiltakene for å oppnå økt brukstid for gjødselkjellere. Betongspaltegolv må skiftes når skadene er kommet til et kritisk nivå. Et dekke av DT-elementer kan for eksempel forsterkes ved å legge inn et antall trebjelker ved ristopplegg – et enkelt og rimelig tiltak som gir sikkerhet mot sammenbrudd og øker dekkets restlevetid med flere år. På tilsvarende vis kan levetiden til en skadet drager forlenges med mange år ved innsetting av en ekstra søyle. Virkningen av en slik søyle vil imidlertid være avhengig av hvordan drageren er armert, og man må være oppmerksom på at andre bruddformer kan bli kritiske ved en slik forandring av bæresystemet. Det er derfor viktig at dette blir vurdert av en fagkyndig person i forkant.

Selv om det blir foretatt utbedringsarbeider eller gjort forebyggende tiltak, er det nødvendig med fortsatt kontroll av gjødselkjelleren ved jevnlige inspeksjoner. På et eller annet tidspunkt vil det være riktig og nødvendig med full utskifting av enkelte eller flere konstruksjonsdeler. Tidspunktet for å gjennomføre tiltak må bestemmes ut fra sikkerhets- og kostnadsmessige vurderinger, samt krav til restlevetid.