– Vår fôrenhet er ikke nøyaktig nok

- Vår fôrenhet er ikke nøyaktig nok

Etter mønster fra Danmark ble fôrenhet gris (FEg) innført i Norge i 1996. Systemer fra Frankrike og Nederland ble også vurdert som aktuelle. De var faktisk mer framtidsrettet enn det daværende danske systemet.

Norge valgte likevel å legge seg på den danske modellen, som ble innført i Danmark på 70-tallet. Dette skyldtes blant annet at den var enkel i bruk. Det var også praktisk å velge den fordi det er stor utveksling av data mellom danske og norske grisemiljøer.

– Denne fôrenhetsvurderingen er imidlertid ikke god nok i dag. Det framholdt Nils Petter Kjos ved Institutt for husdyr- og akvakulturvitenskap ved Norges landbrukshøgskole på Norsvins fôringsseminar i Hamar.

– SKAL FØLGE DANSKENE

– I forbindelse med innføringen av FEg-systemet i Norge ble det bestemt at en skulle følge danskene når disse en gang skulle endre sitt system, sa Kjos Han mente at de danske erfaringene med det nye fôrvurderingssystemet er svært positive. Danskene gikk offisielt over til det nye systemet 1. april 2004.

– Det nye danske energivurderingssystemet bygger på økt kjennskap til fôrmidlenes egenskaper, og til de enkelte næringsstoffenes fordøyelse, omsetning og utnyttelse. Systemet er basert på næringsstoffenes fysiologiske energiverdi, der energiverdien beregnes ut fra Av Tore Mælumsæter næringsstoffenes potensielle energiutnyttelse i dyret. Systemet er fleksibelt bygd opp, slik at det vil være mulig å inkludere flere detaljer etter hvert som en får bedre kunnskaper om hvordan fôrmidlene omsettes i kroppen, sa Kjos blant annet.

OVERVURDERER ENERGIEN I PROTEINFÔR

Han er ganske kritisk til dagens FEg-system som brukes i Norge. – Allerede da fôrenhet gris ble innført som energivurderingssystem i Norge kjente vi til svakhetene ved systemet. Sagt på en enkel måte så gir dagens system en overvurdering av energien i proteinfôrmidler og fôrmidler med høyt innhold av forgjærbare karbohydrater, og det undervurderer fettrike fôrmidler. Disse svakhetene, ved siden av at det forenklete bildet av næringsstoffenes omsetning i dyrekroppen som FEg-systemet gir, gjør at dette systemet ikke gir et så nøyaktig bilde av fôrmidlenes energiverdi som ønskelig, sa Kjos.

UTFØRES I DANMARK

Det er ni forskjellige analyser som inngår i det nye danske FEsv/FEdr-systemet. Analyser av tørrstoff, råprotein, aske og råfett er alle velkjente i våre nåværende analyser. Men total-fordøyelighet av organisk stoff og fordøyelighet av organisk stoff ved enden av tynntarmen (ileum) er analyser som Norge i dag må få utført i Danmark. Det er imidlertid ikke noe i veien for at disse analysene også kan bli tatt i bruk i Norge.

De komponentene som beregnes i det nye fôrvurderingssystemet er derfor disse;

1. Reelt fordøyelig råprotein.

2. Reelt fordøyelig råfett.

3. Tynntarmsfordøyelige (lettfordøyelige) karbohydrater

4. Forgjærbare (tungtfordøyelige) karbohydrater.

5. Merfordøyde karbohydrater, kun for drektige purker. En tar utgangspunkt i at disse purkene fordøyer 18 prosent av de karbohydratene som er ufordøyelige for slaktegris.

6. Verdifaktor for tynntarmsfordøyelige karbohydrater.

7. Energitap ved fordøyelsen.