Lavere fôrkostnader i smågrisavdelingen

Lavere fôrkostnader i smågrisavdelingen

Prisen på smågrisfôr kan variere mye. Derfor er det viktig å klarlegge om de dyre blandingene virkelig betaler seg gjennom bedre resultater. Hvis det ikke gir effekt på bunnlinja, er det bortkasta penger, og lette kroner å spare inn!

Jes Callesen refererte til en sammenstilling av resultater fra flere fôringsforsøk på smågris, hvor dyre og billige fôrblandinger har blitt sammenlignet.

Dyre blandinger til smågris består ofte av blant annet varmebehandla korn, melkeprodukter og flere tilsetningsstoffer. Disse blandingene skal redusere forekomsten av diaré og gi lavere dødelighet, sammenlignet med billigere blandinger bestående av hovedsakelig korn og soyaskrå. I sammenlignende forsøk er det ofte funnet positive effekter av det dyre fôret i en periode på for eksempel to uker etter avvenning. I 18 av totalt 21 forsøk er det funnet at det dyre fôret gir økt fôropptak, tilvekst og fôrutnyttelse, sammenlignet med det billige fôret. Konklusjonen er derfor klar: Et dyrt fôr har positiv effekt i perioden etter avvenning.

Neste spørsmål er om disse forskjellene fremdeles er tydelige ved salgstidspunktet eller ved slakting. Der er først på dette tidspunktet det er mulig å vurdere det økonomiske utslaget.

I 13 av de 21 undersøkelsene har ikke de grisene som fikk det dyre startfôret verken nådd slaktemoden alder tidligere eller hatt et lavere fôrforbruk. I de resterende 8 undersøkelsene har tilveksten og fôrforbruket blitt forbedret noe, men langt ifra nok til å dekke opp for de ekstra kostnadene i startfasen. I fem danske forsøk har det heller ikke hatt noen effekt på diareforekomsten å bruke dyre startblandinger. Dette viser at det ikke er økonomi i å bruke de dyre startblandingene konsekvent.

Likevel kan disse dyre blandingene ha sin berettigelse. Om økonomien i å bruke dyre blandinger konsekvent til alle kull er dårlig, kan det være økonomi i å bruke disse blandingene mer målretta. Gris som er liten og lite robust ved avvenning, og kull som blir avvent tidlig stiller større krav til både fôring og miljø, og dersom det hadde blitt gjennomført forsøk utelukkende på slik gris ville resultatene kunne sett annerledes ut. I tillegg kan det være forhold i enkelte besetninger som gir andre resultater enn det som er funnet i disse forsøkene.

Hovedbudskapet fra foredraget var derfor at man skal være kritisk til bruken av dyre fôrslag, gjerne prøve ut et billigere, og se om det gir forskjeller i tilvekst og fôrforbruk, og til sjuende og sist i regnskapet. Det kan være penger å spare!

Hvis du vurderer å gå over til ei dyrere blanding, så be om dokumentasjon på effekten av den helt fram til salg av smågrisen eller slakting. Det er her du tjener pengene!