Lettvint stell og topp resultater

Lettvint stell og topp resultater

Aldri for mange slaktegriser i bingen, og ingen flytting av dyr. Gode SPF-smågriser, tørrfôring og enkelt stell. Dette er resepten til fjorårets beste slaktegrisprodusent.

Nesna, Nordland – Det er ikke noe hokus pokus her, men jeg er nøye på helse, renhold, stell og hygiene, sier John Harald Johnsen på Nesna. Som det framgikk av forrige Svin lå han på topp i Ingris-statistikken over landets beste slaktegrisprodusenter i fjor (se ramme). Det har vært gris på garden lenge, opprinnelig kombinert produksjon. Foreldrene kjøpte den i 1976, og da var John Harald 14 år. Da han overtok garden for fire-fem år siden ble det raskt besluttet å bygge nytt slaktegrisehus. Her er det to like avdelinger, hver med plass til 220 slaktegriser.

Bruker gamlefjøset også

– Vi tar i mot smågriser hver sjuende uke. Da har vi litt mer tid i innsettet, særlig ved tidlig utslakting. Vi bruker også det ombygde gamlefjøset til slaktegris i tillegg til det nye. Investeringsmessig var det kanskje litt sent å bygge nytt, men vi håper å få det igjen senere, sier John Harald Johnsen. Han er også eier og driver av Nesna Bygg AS, og har en polakk ansatt som er flink og nøye i det daglige stellet. De legger stor vekt på rengjøring mellom innsettene. Den siste tida har de kjørt full vask og desinfisering hver gang, selv om desinfisering mellom hvert innsett ikke alltid har vært regelen. Tidligere i vinter var det tendenser til litt sjukdom, og trolig skyldtes det for dårlig rengjøring og desinfeksjon. Grisene så veldig spreke og fine ut da Svin var på besøk.

Godt materiale

De har ikke brukt annet enn SPF-gris, og den kommer ikke overraskende fra Sissel og Trond Mehus, som også i fjor toppet Ingris-lista over de beste purkebesetningene. – Jeg er veldig glad for å kunne få smågriser fra dem. Det er ikke mer enn ti minutter i mellom oss, og jeg vet jo veldig godt hvor bra smågriser de leverer. Den korte transporten er heller ingen ulempe for grisen. På denne måten er det overkommelig å holde sjukdomspresset nede, og dermed hente ut effekten av SPF-grisen, sier Johnsen. Det er kjettinger i alle binger, og de brukes mye. Problemer med halebiting går litt opp og ned, men i dette innsettet ser det veldig bra ut. De har lave tap.

Fasefôring

Det brukes tørrfôring på hele huset. Selv om det var våtfôring i gamlefjøset tidligere, så ble ikke det vurdert da de bygde nytt. – Jeg synes det ble mye skruing og trøbbel, rengjøring av tanker og så videre. Vi brukte myse også, men fikk beskjed om at det snart ville ta slutt. Da var egentlig valget lett. Tørrfôring er lettvint og driftssikkert. Polakken som har det daglige stellet er veldig nøye og flink. Han skjønner seg på dyr. Han har fått familien sin hit, og har etter eget ønske fått fraskilt et eldre hus på garden som han ønsket å kjøpe. Tidligere har de leid dette huset. Det er viktig å ta vare på gode arbeidsfolk, synes Johnsen. Det er også fasefôring i driftsopplegget. De skifter fôr ved cirka 50-55 kilos vekt på grisen. De brukes Fiskås vekstfôr til smågrisen, og bruker normfôr til de som er større. De kjøper fôrleverandørens dyreste varianter. De merket det på resultatene da de brukte fôr som var billigere. Fôringstida ble for lang.

Lettvint stell

Til tross for at Johnsen jobber i trevarebransjen, så falt valget på betongelementer når det nye grisehuset skulle bygges. Prismessig kunne ikke trehuset konkurrere, og Johnsen sier at betongelementer også er perfekt i det klimaet som er på Nesna. Bygda ligger fjordnært, og har milde vintre. Men det kan blåse riktig friskt, særlig når sørøsten kommer hylende ned fjellsidene. – Vi er ikke i fjøset mer enn én gang for dagen. Da tar vi nødvendig rengjøring og ser til at dyra er friske. Det generelle stellet er ganske lettvint, sier Johnsen. Huset har Egebjerg innredning og dansk ventilasjon. Om vinteren hender det at de bruker litt tilleggsvarme, først og fremst for å få god nok ventilasjon. Det skal ikke være mer enn 11 griser i bingen, og dyra har bedre plass enn minimumskravet. Johnsen setter heller noen griser i gamlefjøset enn å ha flere enn 11 i bingen. Grisene flyttes heller ikke. De står i samme binge helt til utslakting. Johnsen savner vekt i gulvet, men bruker målebåndet ved utslakting. Og puljetillegget er naturligvis viktig. Det bør være over 90 som leveres i slengen, og i hvert fall ikke under 40. 

Beste slaktegrisbesetning 2013

2000 slaktegriser

DB-indeks 365

Daglig tilvekst 1060 g

FE per kg tilvekst 2,42

Innvekt kg 29,1

Slaktevekt kg 76,3

Fôrdager 78

Dødelighets % 0,3

Kassert % 0,1

Kjøtt % 61,5

(kilde: Ingris’ årsrapport)