Det beste kraftfôrvalget

Det beste kraftfôrvalget

Et bredt slaktegrisfôrsortiment legger til rette for gode blandinger til de fleste besetninger. Valget bør gjøres på bakgrunn av kunnskaper om egen besetning og i samråd med fagkonsulent.

Å velge rett kraftfôr er avgjørende for god produksjon. Store variasjoner i produksjonsresultat krever et bredt spekter av fôrblandinger til slaktegris. Forholdet mellom aminosyrer og energi må være på ulike nivåer, slik at det er mulig å finne blandinger som er egnet for hver enkelt besetning.

Oppnå god fôrutnyttelse

God fôrutnyttelse betyr mest for det økonomiske resultatet i slaktegrisproduksjonen. Spesielt viktig er forholdet mellom aminosyrer og energi, fordi ubalanse gir dårligere fôrutnyttelse. Hos slaktegris endres behovet for ulike næringsstoff med levendevekt, rasekrysning, kjønn, miljø og helsestatus. Underdekning av aminosyrer gir mangel på byggestoffer for kjøttavleiring. Grisen avleirer da relativt mer fett enn kjøtt, og får dårligere fôrutnyttelse. Ved tilførsel av for mye aminosyrer, vil grisen måtte kvitte seg med overskuddet. Dette er også enenergikrevende prosess som medfører redusert fôrutnyttelse.

Fasefôringsprinsippet

Fasefôring er å bruke flere kraftfôrblandinger slik at grisen får de næringsstoffene som trengs gjennom vekstperioden. I tidlig vekstfase har grisen stor kjøttavleiring og høgt proteinbehov. I siste del av vekstfasen reduseres kjøttavleiringa, og grisen har mindre behov for protein. Ved fasefôring må mengden protein i forhold til energi i fôret reduseres utover i innsettet. Fasefôring praktiseres vanligvis ved at det anvendes to ulike fôrblandinger med fôrskifte rundt 60 kg levendevekt. Dette har gitt gevinster på opp mot 35 kr per gris i forsøk og forklares med bedre klassifisering, fôrutnyttelse og lavere fôrkostnader. Likevel velger de fleste slaktegrisprodusentene å bruke samme fôrblanding i hele framfôringa, med dårlig samsvar mellom tilførsel og behov i vekstperioden.

I et ideelt fasefôringssystem blandes nytt fôr hver dag, for å imøtekomme slaktegrisens behov som endres daglig gjennom framfôringa. I dag er det ingen her til lands som praktiserer dette, men det finnes fôringsanlegg som gjør dette mulig. Fasefôring er et direkte bidrag til bedre økonomi for produsenten.

Fôrstyrke og fôringsstrategi

Appetittfôring av slaktegris gir ofte dårligere fôrutnyttelse enn fôring etter norm. Fram til 60 kilo levende vekt er grisene ikke i stand til å ta opp så mye fôr som de har kapasitet til å omsette. Etter 60 kilo vil griser på fri fôring ta opp mer fôr enn de har kapasitet til å utnytte. Dette gir økt fettavleiring og dårligere energiutnyttelse. En del av næringsstoffene i fôret blir ikke absorbert, men omsettes mikrobielt på en lite effektiv måte.

Ved normfôring ønsker man å fôre opp mot den kapasiteten grisen har til å omsette fôret. God tilvekst korter ned på perioden der grisen er tung og har et høyt vedlikeholdsbehov. Dette forbedrer fôrutnyttelsen ytterligere. Miljø i grisehuset påvirker fôrforbruk og fôrvalg Forsøk har vist at smågris med god helse og som har hatt optimal fôring og godt miljø i smågrisperioden, gir bedre produksjonsresultater i slaktegrisperioden. Sjukdom, høyt smittepress, dårlig reinhold og dårlig ventilasjon/klima gir økt fôrforbruk. Disse negative miljøpåvirkningene fører til at dyra må bruke mer energi på å takle omgivelsene. Dermed blir det mindre energi til vekst og kjøttavleiring. I slike omgivelser vil et fôr med lavt proteininnhold fungere bedre enn ei blanding med høyt proteininnhold.

Stress øker fôrforbruket

På samme måte som dårlig miljø øker fôrforbruket, vil stress og uro i besetningen virke på samme måte. Stress øker faren for sjukdomsutbrudd og stjeler energi som ellers hadde vært til disposisjon for tilvekst. Antall gris i bingen og per arealenhet, samt nok troplass slik at alle kan ete samtidig, er avgjørende for å oppnå god fôrutnyttelse.

Oppsummering

Når en setter tall på effekten av hver av de faktorene nevnt ovenfor, ser en hvor stor betydning bare små avvik i hver av disse har på den samlede fôrutnyttelsen i en besetning (tabell 1). Tabell 1 viser samlet utslag på fôrutnyttelsen om alle faktorer er optimale (minimum) sammenlignet med når alt heller mot det ikke-optimale.

God rådgiving gir de beste resultatene. For å oppnå best mulig fôrutnyttelse i en slaktegrisbesetning, må det tas hensyn til alle de nevnte forhold, og det må velges fôrkurver og kraftfôrslag som passer i besetningen. Flere faktorer, som miljø, genetikk og helse, er avgjørende når en skal velge fôrblanding og fôringsstrategi til slaktegrisen. Valg av rett kraftfôr bør gjøres ut fra kjennskap til forholdene i besetningen og med veiledning fra fagkonsulenten.