Diefôret avgjørende for resultatet

Diefôret avgjørende for resultatet

Fôr og fôring av purker i dieperioden er avgjørende for resultatet i smågrisproduksjonen. Purkas melkeproduksjon og dermed tilvekst og avvenningsvekt hos smågrisene, holdbarhet og fruktbarhet bestemmes i stor grad av fôringa.

Et viktig mål er at purka ikke melker for mye av holdet. For å oppnå dette er det sikrest å bruke et godt diefôr.

Superpurka 2010 skal per kull produsere 150 kg smågris ved avvenning! Norsvin vil sørge for at det genetiske potensialet for dette er på plass, og da er det opp til oss (fôrutviklere og svineprodusenter) å ta ut dette potensialet ved optimalisering av driftssystemer, fôr og fôringsopplegg og miljø generelt. I denne artikkelen fokuseres det på fôring i dieperioden, og hvordan vi kan bidra til å oppnå målene til Superpurka 2010.

ØKT BRUK AV DIEFÔR

Omsetningen av Format Die var for året 2004 hele fire ganger høgere enn for bare to år siden. Dette tyder på at de fleste har oppdaget verdien av å bruke et spesialfôr tilpasset til diepurkene. Imidlertid er det fortsatt mange som bruker såkalte «kombiblandinger» til avlsgris. Slike blandinger har et energi- og næringsinnhold som først og fremst er tilpasset slaktegris fordi det går relativt mer fôr til slaktegrisene enn til purkene i en kombinertbesetning.

KREVENDE DIEPERIODE

Superpurka 2010 skal for hvert kull produsere nok melk til 130 kg smågristilvekst. Det vil si at den skal ha en melkeproduksjon på 550 liter totalt. Skal den produsere dette basert bare på energi fra fôret, må den ha et fôropptak på 425 FEg – eller 12 FEg per dag i gjennomsnitt! Mange purker har helt klart problemer med å ta opp slike energimengder, og betydelig holdtap med de negative følger det gir er ikke til å unngå.

HVORDAN FÅ HØGT ENERGIOPPTAK I DIEPERIODEN

Purkene skal ikke være for feite ved grising. Feite purker er ofte fôra for hardt i drektighetstida, og det kan redusere appetitten i dieperioden. Melkeproduksjonen er låg den første uka etter grising, øker på i løpet av den andre uka og er på topp i den tredje uka. I Norge har det vært vanlig med rask opptrapping av fôrstyrken etter grising. Nye danske undersøkelser viser at det oppnås høgere fôropptak i dieperioden totalt når opptrappinga av fôrstyrken strekker seg over 14 dager.

Det anbefales en økning i fôrstyrken fra ca. 2,0 FEg til 5,0 FEg i løpet av den første uka etter grising. Deretter kan en øke på fôrstyrken opp mot appetittfôring. Fôrrasjonen bør deles på 3–4 daglige fôringer. En slik opptrappingsstrategi er mer i tråd med purkas melkeproduksjon. Det skjerper purkas appetitt, og i tillegg blir det mindre fare for overfôring og matleihet med de negative følger det har. Appetittfôring fra automat kan gi et høgt fôropptak såframt fôrmengden begrenses den første uka etter grising.

Det er viktig at purka har fri tilgang på friskt vatn i hele diegivningsperioden. Begrensninger i vanntilførselen vil helt klart kunne redusere melkeproduksjonen, og i neste omgang tilveksten på smågrisene. Daglig behov for vatn er 50–60 liter i dieperioden, eller 6–8 liter per kg kraftfôr.

DIEFÔRET

Et godt diefôr skal ha høgt energiinnhold. Energien bør komme fra både fett og karbohydrater i riktig forhold som gir høgt fettinnhold i purkemelka og dermed mer energi til smågrisene. Videre bør det ikke være for mye protein og aminosyrer.

Overfôring med protein er negativt og kan gi redusert fôropptak. Smakelighet er svært avgjørende for å oppnå høgt fôropptak. Format Die inneholder i tillegg til høykvalitetsråvarer – det samme aromastoffet som Format smågrisfôr. Dette stimulerer til høgt fôropptak både hos purka og hos smågrisene.

VITAMIN E OG VIKTIGE FETTSYRER

Vitamin E er kjent som «fruktbarhetsvitaminet», og har ellers en gunstig effekt på immunforsvar og helse generelt. Det samme gjelder de viktige omega-3 fettsyrene DHA og EPA. Format Die Superpurka og smågrisproduksjonen: Diefôret avgjørende for resultatet har et ekstra høgt innhold av vitamin E og disse fettsyrene. Det gir positiv effekt på purkas helse og reproduksjon, og samtidig påvirkes smågrisene positivt i og med overføring via purkemelka. Den høge vitamin E-statusen hos smågrisene vil gi mindre problemer med avvenningsdiaré.

REDUSER HOLDTAPET

Det er ikke uvanlig at ei purke går ned 20–30 kg i vekt fra grising til avvenning. Melkeproduksjonen er høgt prioritert, og hvis purka ikke klarer å dekke energibehovet via fôret vil den mobilisere energi fra fettreservene i kroppen. Det kan få store negative utslag:

– ei purke i negativ energibalanse ved avvenning og dermed økt antall tomdager, dager til inseminering og omløp – redusert størrelse på neste kull pga. færre modne egg ved eggløsning (modning skjer i dieperioden) – redusert holdbarhet pga. at det er en påkjenning med store variasjoner i hold.

I tillegg vil en ofte oppleve redusert tilvekst på smågrisene, og dermed låge avvenningsvekter som igjen øker faren for avvenningsdiaré og redusert tilvekst etter avvenning. Førstekullspurker har ofte store kull, er fortsatt i vekst, og er dermed ekstra utsatt for holdtap. Hvis en ikke oppnår tilstrekkelig energiopptak på disse vil de få en kraftig knekk, komme inn i en ond sirkel med hensyn til energibalanse, og rett og slett bli ødelagt som avlspurker. Den sikreste måten å unngå dette på er å bruke et godt diefôr slik at veien til Superpurka 2010 ikke blir altfor lang.