– 80 prosent lavere kapitalkostnader

– Kapitalkostnaden i konvensjonell slaktegrisproduksjon kan tas ned med 80 prosent. Oppstalling i enkle hytter med luftegård kan være et lønnsomt alternativ til konvensjonelle, fullisolerte bygg.

- 80 prosent lavere kapitalkostnader

Det er konklusjonen til Vidar Julien etter å ha dokumentert utegrisens tilvekst, fôrforbruk og dyrehelse i vel 12 måneder. Ekteparet Britt og Vidar Julien tok over gården Bækken i Grue i Solør etter Britts foreldre i 2006, der de driver kombinertbesetning, plante- og kornproduksjon. De kom flyttende fra Stavanger, ville satse videre på gris og hadde planer om å bygge ut driftsbygningen. Men kapitalkostnadene ble enorme. Da tegninger, planer og alle tillatelser var på plass for å bygge nytt, konvensjonell og fullisolert grisehus, var prislappen åtte-ni millioner kroner.

80 prosent spart

Juliens talloppstilling viser at investeringene er rundt 80 prosent lavere for utegrisen sammenliknet med et tradisjonelt driftsopplegg. Kostnadene til oppstalling av slaktegris i konvensjonelt fullisolert hus anslås til cirka 2.235 kroner per gris. I Juliens prosjekt anslås den tilsvarende kostnaden til 530 kroner. Ved å gange disse beløpene med 2.100 slaktegris som er konsesjonsgrensen, gir dette en totalkostnad på henholdsvis 5.800.000 kroner og 1.100.000 kroner. Det vil si en kostnadsreduksjon på vel 80 prosent. Anleggskostnadene består av hytter, fôrautomater, grinder og frostfritt vann. – Og så må du ta med at det går med en god del halm, legger Julien til.

Ville satse

– Alt var i grunnen klart til å sette spaden i bakken i 2008, forteller han, men hans syns marginene var for små til å bruke åtte-ni millioner kroner på nytt grisehus for videre kombinertproduksjon. – Likevel ville vi satse for å utvikle gården, skape mer arbeid og bedre driftsgrunnlag for framtida, sier han. Løsningen ble å eksperimentere med utegris. Planen var å bruke den frigjorte plassen innomhus til å utvide med flere fødebinger inne.

Ikke økt fôrforbruk

For de fleste er nok det mest t overraskende ved Juliens uteeksperiment at fôrkostnadene ikke er mer enn vel én prosent høyere enn gjennomsnittsforbruket i Ingris. I løpet av det siste året har han hatt 437 griser gjennom eksperimentet med oppstalling utomhus i enkle hytter med luftegård. Det gjennomsnittlige fôrforbruket har vært 2,82 FeN/kg tilvekst, som ikke er signifikant forskjellig sammenliknet med normen på 2,73 FeN/kg tilvekst (Ingris 2012). Gjennomsnittlig daglig tilvekst for hele perioden har vært 953 gram. Dette er lavere enn forventet tilvekst på slaktegris. De to beste innsettene hadde en gjennomsnittlig tilvekst på 1.036 gram (august) og 1.050 gram (desember). De to dårligste var nede i 854 gram (mai) og 875 gram (januar).

Samme kjøttprosent

I begynnelsen av eksperimentet vinteren 2013 var kjøttprosenten høyere hos utegrisen enn søsknene som gikk inne, men i gjennomsnitt for hele prosjektperioden ble kjøttprosenten 61,2, altså omtrent midt på treet sammenliknet med innegrisen.

Ingen anmerkninger

– Jeg er spesielt stolt av helsestatusen på utegrisen. Dødeligheten har vært 0,6 prosent. Halebiting har ikke forekommet, og trivselen synes å være god. Vi har ikke hatt en eneste anmerkning på slakteoppgjørene. Det gir en god følelse å unngå anmerkninger som byller, leddbetennelse, flegmone og lokal kassasjon, sier Julien.

Advarsler

Han medgir at det ikke manglet advarsler på forhånd. – Mange jeg snakket med, var overbevist om at dette ikke er noen aktuell driftsform i Norge. Det er for kaldt om vinteren, det er for vått vår og høst og fôrforbruket ville øke så mye at et slikt opplegg aldri ville lønne seg. Da jeg spurte skeptikerne etter tall og dokumentasjon, var det ingen som hadde noe. Innovasjon Norge ble med på ideen om å teste opplegget mer systematisk for å få tall på bordet, forteller han. Måten å gjøre det på, har vært inspirert av Heinrich Jung i Hof som produserer frittgående økologisk utegris for Grøstadgris, som har mange ganger mer plass å boltre seg på. Poenget i Bækken var å teste om noe liknende kunne være mulig også i konvensjonell drift. Bortsett fra enklere hus og «bingeplass» under åpen himmel, skulle mest mulig være så likt ordinær, konvensjonell drift som mulig, ikke minst når det gjaldt fôret. Grisene har hatt fri tilgang til fôr.

Kan være vanskelig

– Har det ikke vært noe negativt? – Vel, i grunnen svært lite, for å være helt ærlig. Men et slikt opplegg er kanskje vanskelig å få til året rundt i alle deler av landet. En av konklusjonene er at når vinteren likner mer på våt vår og høst, så trengs det store mengder halm for at det ikke skal bli bare klin, eller grisene må få større plass slik at presset på luftegården blir mindre. Derfor er luftegården nå utvidet med strømgjerde, slik at grisene har fem–seks kvadratmeter hver å boltre seg på. Vi har satt ut 70 gris i hver pulje, men nå skal all smågrisen ut. – Slik denne vinteren har vært, burde arealet vært flere ganger så stort. Men hadde vi ikke prøvd, hadde vi heller ikke lært, sier han. En annen erfaring han har gjort, er en del av drikkekarene som selges som frostfrie drikkekar ti gris, er ubrukelige til gris.

Bedre kjøtt

Julien forteller at de som kjøper juleribbe og annet svinekjøtt direkte fra gården, aldri har vært mer fornøyde. Deler av grisen får en helt annen kjøtt- og muskelbygning, særlig bogpartiene og nakken. – Dessuten er det ingen tvil om at både grisen og vi som arbeider med den, har det bedre. Dyrevelferden er udiskutabelt mye, mye bedre. Grisen får utfolde seg mer på naturlig vis. Det er et hyggelig pluss på toppen av advarslene som er gjort til skamme. Basert på det skeptikerne sa, regnet vi med at fôrforbruket ville øke minst 30 prosent. Slik er det altså ikke, forteller Vidar Julien som nå ser fram til å fornye og utvide fødeavdelingen og øke produksjonen opp til konsesjonsgrensen for bare 20 prosent av kostnadene sammenliknet med de konvensjonelle planene.

Konklusjoner

Utegriseksperimentet er gjort i samarbeid med Innovasjon Norge. I prosjektgruppen: gardsmedarbeider og agronom Harald Svendheim Nilsen, nabo og svineprodusent Heinrich Jung, spesialveterinær Bjørn Moen og Jostein Lie, Fiskå Mølle Flisa. Dette er hovedkonklusjonene fra prosjektet:

// Det er ingen signifikant økning i fôrforbruket

// Frostfrie drikkekar som annonseres som egnet for gris, er ubrukelige. Med mindre modifikasjoner fungerer de utmerket

// Det trengs mye halm for å unngå at luftegarden klines ned i vårløsningen og i perioder med nedbør

// Dødeligheten er lavere hos utegrisen enn hos innegrisen

// Dyrevelferden er bedre ute enn inne, særlig med hensyn til halebiting som er totalt fraværende ute

// For å redusere arbeidet med halm, har de gitt utegrisen et større areal begrenset av strømgjerde

// Hyttene som ble innkjøpt fra James Booth Pigequipment England, fungerer utmerket

// Grindene som ble innkjøpt fra James Booth Pigequipment i England, må forsterkes om de skal tåle påkjenningen med oppbygging av talle og halm i et lite luftegardsområde