70 damer på grisekurs i Serbia

70 damer på grisekurs i Serbia

Salen var fullsatt da Agronor-prosjektet arrangerte eget kurs i moderne svineproduksjon for serbiske kvinner i Kragujevac. Tre norske ”grisejenter” ble invitert som foredragsholdere på kurset.

Serbisk svineproduksjon spenner fra produsenter med et par purker i bakgården til besetninger på flere hundre purker. Svineproduksjonen i Serbia har vært nedadgående, og landet sliter med sykdomsproblemer, bl.a. svinepest. Serbiske svineprodusenter har helt andre utfordringer enn de vi har her hjemme.

De har for eksempel lite å si i forhold til slakteriene. Fra innmelding til slakt kan det gå opp til tre måneder før dyra blir hentet, og deretter kan det gå nesten et år før oppgjøret kommer. Foreløpig er inseminasjon, puljedrift og produksjonsstyring ganske uvanlig i serbiske svineproduksjon. Drifta i besetningene kan minne om måten vi gjorde det på her på 70-tallet.

Vil hjelpe

Det norsk-serbiske prosjektet Agronor ønsker å organisere serbiske svineprodusenter, formidle kunnskap om svineproduksjon og tilby norske svinegener til serbiske bønder. Som et ledd i dette arbeidet arrangerer Agronor, med Stig Nerås i spissen, svineskoler ala Norsvinskolen over hele Serbia. Svineskolene har hatt flere hundre elever, de fleste har stort sett vært menn. Men hjemme på gårdene er det ofte kvinnene som steller dyra og styrer i grisehuset. For å komme i kontakt med og få motivert damene arrangerte Agronor et eget to dagers kurs for kvinner i moderne svineproduksjon. Responsen var svært bra. 70 engasjerte og sosiale damer deltok på kurset i Kragujevac.

Ble lagt merke til

Sammen med serbiske fagfolk var de tre norske ”grisejentene” Ingeborg Anni Haukvik, Kristin Ianssen og undertegnede invitert til å holde foredrag på kvinnekurset. Plansjene var oversatt til serbisk, mens foredragene ble holdt på norsk med tolking til serbisk. Norsvins styreleder Kristin Ianssen fortalte om Norsvin, det norske avlssystemet og om drifta i sin egen avlsbesetning. Ingeborg Anni Haukvik, som nå er privatpraktiserende veterinær, ga en engasjerende innføring i purka og grisungenes aterd og behov for plass, stell og omsorg. Hun snakket også om forebyggende helsearbeid og reproduksjon. Solveig Kongsrud prata om aktuelle puljedriftssystemer, fordeler og utfordringer og overgangen til puljedrift. Undcrtegnede presenterte også produksjonsresultater, og Ingris web som styringsverktøy for besetninger. Ingris web brukes for øvrig av den serbiske landbruksskolen Valejevo som har en besetning med norsk landsvin, basert på dyr som er importert fra Vefsn Landbruksskole. De norske foredragsholderne synes det var både hyggelig og utfordrende å bli invitert til Serbia. Det er flott om våre bidrag kan bidra til framgang for både serbiske svineprodusenter og Agronor-prosjektet. Arrangementet fikk mye oppmerksomhet i media, og Kristin Ianssen ble intervjuet flere ganger av serbisk TV.

Fire på kurs i KragujevacBiljana Naumov, Vrabas

–    Jeg er jobber som veterinær i en besetning med 1500 purker. Sykdommene kunne jeg mye om fra før, men likte godt å høre om systemene uten fiksering. Det riktige er løsgående purker. I vår besetning er purkene fiksert de første 21 dagene etter inseminering og i fødebingen.For meg var kurset viktig for å treffe andre i svineproduksjonen slik at vi kan sammenligne resultater og utveksle erfaringer.

Jagoda Vladisavljevic, Lacarak

–    Jeg synes det var veldig bra å komme sammen å få snakke med andre. Hjemme er det mye å gjøre, og det blir lite tid til slikt i det daglige. Mannen min og jeg driver egen gård med 50 purker og full framfôring. Jeg ønsker meg norske griser i framtida. At grovfôr i drektighetstida er viktig for fôropptaket i dietida var nytt for meg. Jeg likte også fødebingene uten fiksering, men tror det blir vanskelig å få til en ombygging til den med dagens økonomi.

Jeremic Dragica, Lozovik

–    Jeg ble invitert til å holde fordrag om hvordan jeg driver min egen besetning på 38 purker og framfôring. Bra med en sosial kveld på kurset. Her har jeg fått nye venner og kontakter som jeg kan ringe og samarbeide med senere. Jeg vil være med i studering dersom det blir startet opp. Jeg likte erfaringsoverføringen fra Norge. I Serbia har det skjedd liten utvikling av produksjonen de siste 15 årene. Betydningen av grovfôr i drektighetsperioden har jeg ikke hørt om før. Jeg vil også ta i bruk et styringsprogram på data. Nå har jeg alt papir.

Radin Sladana, Stadar

–    Jeg kom hit på grunn av det sosiale, for å treffe andre produsenter fra hele landet. Vi driver egen besetning med 32 purker. Produksjon var større tidligere, men vi har redusert på grunn av andre jobber. Det er ikke det at det er mer penger i andre jobber, men jeg ville vise for seg selv at jeg kunne klare mer. Jeg har startet et samvirke for å hjelpe andre til å selge sine produkter. Samtidig forsøker vi å knytte sammen forskjellige landbruksprosjekter. Nå jobber vi med prosjektet ”Ren Donau” og bygging av nye gjødselkummer med støtte fra EU. Bedriften startet jeg for ett år siden og holder nå foredrag for andre om etablering. Det mest lærerike på kurset var puljedrift og løsgående purker. Nå vil jeg vil ha alle opplysningene inn på data, og når jeg skal bygge skal det bli løsdrift. Blir det studiering i regi av Agronor vil jeg være med på den.