60 kr kiloen for svinekjøtt

60 kr kiloen for svinekjøtt

Gården Ramello ligger i det beste området i Sveits. Det vet eierne Feitknecht å utnytte. Ved hjelp av internett klarer de dessuten å selge svinekjøtt til over 60 kroner kiloen.

 Natten har gitt hele 40 millimeter regn. Ute bader grisene i søla, mens fjelltoppene rundt har et hvitt og vakkert snølag. Det er vår på gården Rammelo på Maganosletten i Ticino helt sør i Sveits. I sveitsisk målestokk en riktig storgård på 900 dekar dyrka samt stor husdyrproduksjon. COOP kjøpte gården i 1918. De ville sikre egen matforsyning etter vanskelige krigsår. 80 år seinere er COOP Sveits’  største matvarekjede. Egen landbrukssatsing avvikles, og gården selges til forpakterne Rose og Albert U. Feitknecht.

Ku, gris, korn og potet

Feitknecht har videreført en allsidig drift med ku, gris, korn og potet. Gården ligger i det beste området i Sveits når det gjelder landbruk.

– Vi har potet fordi vi kommer først på markedet og oppnår gode potetpriser, opplyser Albert Feitknecht. Han er opptatt av å utnytte markedsmulighetene som finnes. De siste par årene har de solgt svinekjøtt for over 60 kr kiloen.

– Det er poenget med frilandsgrisen. Markedet ser ut til å ville ha det. Vi selger via en nettbutikk der flere bønder med ulik produksjon har gått sammen om å selge.Etterspørselen øker stadig, forteller bonden fra Ticino. I år ligger de an til å selge kanskje 500 slaktegriser på denne måten (se www.natur-konkret.ch). Da har gården 120 purker, tre ukers puljedrift og nærmere 24 avvente per purke/år. Cirka 1200 av smågrisene fôres fram til slakt. Normalpris på slaktegris er i øyeblikket drøyt 30 kroner kiloen, mens smågrisprisen er over 1200 kr. Nå ligner Sveits på Norge med importvern og høye priser på korn og kraftfôr. Det er også strenge dyrevelferdskrav. Men gris er i øyeblikket det Feitknecht tjener best på.

Store fødebinger med uteareal

Svineproduksjonen på gården er halvt økologisk. Slaktegrisene som går ute får økologisk fôr. Selve grisehuset ble bygd i 1991 mens Feitknecht var forpakter. Bingene er av hjemmelagd type. De er to meter brede og har et inneareal på cirka åtte kvadratmeter og et uteareal på 4,5 m2. Uteareal er et vilkår for denne type svineproduksjon i Sveits. Ei dør av tykk gummimatte skiller ute og inneareal. I dette området kan temperaturer krype under minus 15. Normalt er imidlertid vintrene milde. Men slaktegrisene Feitknecht selger i egen regi kan gå ute. Jorda blir som pløyd, men neste år flytttes grisen til et annet jorde.

– Grisen er et utrolig klokt og interessant dyr. Mye klokere enn kua. De er også makelig anlagt. Er det kaldt og surt ligger de inne nesten hele dagen, men kommer ut når det blir finvær. forteller Feitknecht.

Bygger ut

Ramello er en gård som stadig bygger og utvikler seg. I 2010 ble det satset på biogass. Det har blant annet gitt sparte gjødselkostnader. Det neste blir trolig nytt kufjøs til 110 kyr, men kvigeoppdrettet er satt bort til en fjellbonde. Men bonden i Ticino synes prislappen på over 80 000 per båsplass virker høy.

– Sveits er et høykostland der det er dyrt å bygge. Det er en utfordring for landbruket, sier Feitknecht. Likevel blir det trolig satsing da nye dyrevelferdskrav er på trappene. Neste generasjon Feitknecht er også på god vei inn i drifta. Eldstegutt Thomas er snart 33, har landbruksutdannelse og jobber deltid for Lely, men deltar samtidig i gårdens melkeproduksjon. En annen sønn jobber for Sygenta og de har dessuten en datter med landbruksutdannelse. Og yngstegutt Adrian jobber fulltid hjemme på gården. I Sveits er det faktisk ofte den yngste som tar over gården, eller det blir et samarbeid.

Ramello Farm

900 dekar med såkorndyrking mais, maltbygg, ris (en spesiell type som ikke står under vann), poteter, grasvekster samt soyabønner. Det tas dels to avlinger. Maltbygget treskes i juni, og det sås soyabønner og/eller fôrvekster etterpå. Gården har 80 melkekyr og 120 grisepurker. Årsnedbør 1800 mm., hvilket er perfekt for ris, poteter og grasvekster. I 1918 kjøpte COOP i Sveits denne gården. Da hadde gården vært eid av en rik familie. COOP ville sikre seg etter mangelen på matvarer under krigen. 80 år seinere er COOP Sveits’ største matvarekjede. Det også vanskeligere for selskap å eie sveitsiske gårder. COOP selger gården til forpakterne Rosa og Albert U. Feitknecht. Feitknechtfamilen har vært på gården i flere generasjoner.