Publisert: 19.04.2023 Oppdatert: 19.04.2023

Stikkord:

60 år med avl på Hvam

På Hvam videregående skole har det vært drevet avls­arbeid på norsk landsvin helt siden oppstarten av organisert ­svineavl i Norge. Arve Sunde har fulgt grisen her i 40 år, og vært vitne til store endringer. 


Svi nr. 3 – 2023. Bildet: Hvam er landets største videregående skole innen naturbruk og ligger i Nes kommune i Viken. Foto: Rune Valle.

 

Marte Heieraas Evju, Norsvin

 

Foredlingsbesetnings-systemet på Landsvin ble etablert i 1963, og like lenge har det vært drevet avlsarbeid av rasen på Hvam. Det vil si at skolen i år har 60-årsjubileum som avlsbesetning! Vi tok turen til Hvam sammen med avlsforsker Dan Olsen i Norsvin for å snakke om utviklingen, fra oppstarten av det organiserte avlsarbeidet og fram til i dag. 

Eneste skole med foredlingsbesetning
Arve Sunde er ansvarlig for besetningen, og er også lærer. Han har 40 års ansiennitet på skolen, som med den store hovedbygningen og alle tilknyttede anlegg ruver i det buktende jordbrukslandskapet i Viken-kommunen Nes. Hvam er en av landets største videregående skoler innen naturbruk, og het opprinnelig Akershus Landbruksskole. Dette er også Norges eneste skole med foredlingsbesetning med gris. 

Innspill fra hverdagen i felt
– Det å komme til Hvam i dag, det er spennende. Det vi ser her, det er en gris som har utviklet seg enormt de siste 30 årene, sier avlsforsker i Norsvin Dan Olsen. 

Dan har jobbet i avlsavdelingen i Norsvin i 25 år, og hadde sitt første møte med gris på Hvam som elev ved skolen i 1988. 

– Jeg har hatt mange samtaler med Arve opp igjennom årene. Som avlsforsker er jeg helt avhengig av å få innspill fra hverdagen ute i felt, når vi skal definere retningen for avlsarbeidet. Arve er en av dem som har vært med lengst, og som ser de lange linjene i det vi holder på med, sier Olsen.

Hevder seg i teten blant foredlingsbesetningene
I den årlige rangeringen av avlsbesetningene er Hvam alltid blant tredjedelen med best resultater. Og de har også topp-plasseringer å vise til; hele fem år på rad som nummer én av alle landets landsvin-besetninger (2003 – 2007). 

Det er få fellestrekk ved foredlingsbesetningssystemet anno 1963 og dagens system. Antallet foredlingsbesetninger med landsvin er redusert fra ca. 100 til nå i overkant av 25. Datafangsten, som i starten stort sett besto av registrering av tilvekst, spekk- og muskelmål ute i besetningene, omfatter i dag mange ulike registreringer på enkeltdyrnivå. I tillegg til basisegenskaper som bedeknings-, grisings- og avvenningsopplysninger blir det for eksempel også registrert kullutjevning, treukersvekter, defekter og dødelighet. Avlsmålet for landsvin omhandlet i starten fem egenskaper,
i dag er 37 egenskaper inkludert.