553 gram i tilvekst på smågrisen

553 gram i tilvekst på smågrisen

Antall avvente smågris er et godt grunnlag for lønnsom smågrisproduksjon. Men hvor mye grisen vokser fram til salg er også veldig vesentlig. Knut Haugland i Bø i Telemark får til begge deler.

Det er skuronntid, og en rugåker vaier i vinden ved innkjørselen til Haugland gård. Der står også treskeren klar, men været er grått og vått.

– En håpløs høst, og jeg har 450 mål å treske, sukker Knut Haugland. Vått er det også innendørs på Haugland gård i Bø. Knut har nettopp startet vaskeroboten.

– En smart arbeidskar. Vi er fire satellitter som samarbeider om den, forteller telemarksbonden.

I det andre grisehuset nærmer det seg avvenning. Knut kan vise fram det ene fine kullet etter det andre. I snitt siste to år har han hatt 11,2 avvente per kull. På det beste har han hatt over 12, men ei pulje på 9,5 drar ned snittet. Totalt blir det solgt cirka 3800 smågriser årlig fra satellittbesetningen i Bø. I tillegg til store kull har Knut også god tilvekst på smågrisen. Fra avvenning til salg vokser den over halvkiloen per dag. Og Knut har nøyaktige tall på alt.

– Den beste pulja de siste to årene hadde over 600 gram i tilvekst, og den laveste 502 gram, forteller Knut. I snitt blir det 553 gram. Knut har fem års erfaring som smågrisprodusent. FS -binger Bingene er vesentlige for å få god tilvekst, mener telemarksbonden. Han har binger der smågrisen går igjen fram til salg. De måler 2,15 x 3,40 i den nyeste avdelingen, og er noe mindre og med troa ut på rist i den eldste ombygde avdelingen.

– Jeg ser ikke forskjell i resultater mellom avdelingene, men det er mer måking og arbeid i bingene der troa går ut på rist, sier Knut. Han mener en binge bør ha troplass til at alle kan spise samtidig. Det vil si ei tro som bør være 2,40 lang og ikke går ut på rista. Troa må heller ikke være for høy, slik at smågrisen kommer til så tidlig som mulig.

– En må bygge et grisehus og binger som fungerer så bra at en kan gå i grisehuset med «hendene i lomma», sier Knut. Med det mener han at en kan gå i grisehuset bare for å observere uten at det hele tiden er noe som absolutt må gjøres.

– Nå er jeg veldig nøye med vasking mellom hvert innsett, og bruker også såpe ved vasking, sier telemarksbonden. Men med gulvvarme og epoxybelegg på gulvet tørker bingene fort opp.

Svenske binger og lamper

Bingene til Haugland har svensk profil med et lite smågrishjørne.

– Det er kun 0,65 m2. Det er stort nok i starten, og med gulvvarme tror jeg ikke hjørnet trenger være større. Store smågrishjørner er ingen ulempe bortsett fra at det betyr unødig store og dyre binger, mener Haugland. Han har tak over hjørnene i plexiglass og er fornøyd med det.

– Men det må uansett være lamper i smågrishjørnene. Lampene brukes hele døgnet i minst ei uke, og deretter nattestid to til tre uker. Knut kan skru av og på alle på en gang, eller han kan koble ut/inn én og én binge med smart nedsunket stikkontakt i arbeidshøyde over hver binge.

Ekstrabinger og mambo

– Dette er en av de mest lønnsomme bingene, sier Knut og peker på en helt tom binge. Som satellitt får han 53 purker hver åttende uke, men avdelingen har 56 binger. I en av ekstrabingene står en mambo.

– Jeg driver med kullutjevning hele tiden, ikke bare de første dagene, forteller Knut. Han har en egen filosofi rundt dette. For eksempel plasserer han små grisunger på små purker med små spener. Et par uker etter grising tar han også i bruk bingen med mambo.

– Jeg vet det er kontroversielt, men det fungerer hos meg, forklarer Knut. Han tar alltid de største grisungene i kullet og flytter over på mamboen.

– Jeg har også egen binge for grisunger som henger etter. Det er utrolig å se hvordan de kan få en ny start når de får jevnbyrdige kamerater, sier Knut. Aller helst ville han hatt ei ammepurke til disse, men system med ammepurke fungerer aldri for en satellitt.

Fôring seks ganger og pH-styring

Hos Knut får grisen ofte mat. Ved grising får de imidlertid mat bare én gang daglig.

– Men ei uke etter grising er jeg opp i fire fôringer, forteller Knut. Det er våtfôring som gjelder. Men i tillegg gir Haugland tørt smågrisfôr i troa manuelt en gang daglig.

– Det starter jeg med allerede etter ei uke, opplyser Knut. Tre uker etter grising øker han så til fem fôringer hver dag i tillegg den med smågrisfôr. Ved avvenning får smågrisen fôr fem ganger daglig, og kun våtfôring. Første tre døgn kjøres veldig vått fôr (18 % tørrstoff). Så økes tørrstoffinholdet til 24 – 25 %.

– Den kanskje viktigste jobben jeg gjør hver eneste dag er justering av fôringa. Hos smågrisen skal det være helt tomt i troa etter en halvtime. Det er viktig for å holde oppe appetitten. Hos purkene skal det derimot være igjen litt fôr. Det er for at smågrisen skal finne litt mat i troa. Haugland har også den filosofien at grisen skal ha det beste fôret, og mener det blir feil å spare kroner på et rimelig fôr.

– Purkene får diefôr, mens smågrisen får Kvikk 1 og Kvikk 2 (etter 18 kg). Kvikk 1 gis også som en neve inn i smågrishjørnet i dietida. I fjor investerte Knut i pH-styring til våtfôringsanlegget. Det vil si en enhet som tilsetter syre, og som sørger for at pH i fôret er stabilt. I purkefôret vil det si en pH på 4,5, og 4,2 i smågrisfôret.

– Fôrforbruket gikk ned etter å ha satt inn pH-styring, mener Knut. I følge egne registreringer er nedgangen ca 0,1 FEg per kilo tilvekst for smågrisen.

Ny strategi for jern

Jerntildeling er også noe Haugland har eksperimentert med. Nylig startet han med tørt jerntilskudd når smågrisen er ei uke gammel.

Dagens jernstrategi er som følger: Grisungene får pasta innen 12 til 18 timer. Så får de en neve jerntorv i smågrishjørnet første uka etter grising. Fra de er én til tre uker suppleres jerntorven med tørt jerntilskudd. Begge deler gis inne i smågrishjørnet. Fra tre ukers alder til tre dager før avvenning fortsettes med tørt jerntilskudd. Deretter er det avvenningstorv (uten jern) fram til ei uke etter avvenning.

Registrer tilvekst

Spesielt hos Haugland er at de har tall for alt de gjør og har gjort. Resultat for alle puljene har Knut samlet på et eget regneark på PC’n med ei kolonne for hver pulje.

– Registreringer er uhyre viktig for å kunne bli bedre, sier Knut (se egen reportasje).

Taper 100 gram i tilvekst per dag

Per Anders Siljan i Porsgrunn er satellitt i samme purkering som Knut Haugland. Han får omtrent samme antall purker hver åttende uke. Avvenningsvekt er også den samme som Knut Haugland, eller ca 10 – 11 kilo.

Men fram til salg vokser smågrisen til Siljan 100 gram mindre per døgn enn smågrisen til Haugland. Fôret er også det samme, men det er tørrfôring og appetitt hos Siljan. Forskjellen ligger mest i bingetype og system, tror både Per Anders og Knut. Etter avvenning flytter Siljan smågrisen til åtte store tallebinger. Her går grisen på flistalle fram til salg.

– Det er særlig i starten rett etter flytting jeg taper tilvekst. Jeg bruker 80 000 kroner mer i fôr og 50 000 kroner mer i flis per år enn Knut på å levere samme antall smågriser. Jeg har rimeligere huskostnader, men det forsvarer ikke forskjellen, opplyser Per Anders. Rådgivere som har vært der synes både smågrishuset og smågrisen ser veldig trivelig ut. De har likevel ingen oppskrift for å få den til å vokse bedre. Nå tenker Siljan å forlate linjen med smågris på talle.

– Jeg har byggeplaner, og det betyr FS-binger av omtrent samme type som Haugland, sier Per Anders. Bingene vil trolig måle 2,10 x 3,60 og med 2,40 lang tro. pH-styring Firma Link-Fog AS er mest kjent for sine epoxygulv, men selger også pH styring.

– Jeg tror vi har solgt 16 – 17 slike anlegg i Norge, og Knut Haugland var en av de første kundene, opplyser Bengt Lindqvist i Link-Fog. Det koster ca 40 – 45 000 kroner å montere pH-styring på våtfôringsanlegget.