55 år – nytt grisehus

55 år – nytt grisehus

Noen satser til tross for magre tider. Hans Emmerhoff (55) i Rakkestad bygde nytt grisehus 14 år etter at han sluttet med gris.

Det er tresketid på gården Ringsby i Rakkestad. Nesten 1400 dekar korn skal høstes i tillegg til leitresking. Samtidig har Hans Emmerhoff 46 purker som snart skal grise. Etter 14 år uten gris på gården satser han på nytt.

– Jeg ønsker å vise den nye generasjon bønder at det går an å leve av gris kombinert med korn, forklarer Emmerhoff.

– Men skal du satse på gris må du bygge rimelig. Det høye kostnadsnivå ødelegger veldig for norsk husdyrproduksjon. Det blir en meget stor utfordring framover,  mener Emmerhoff. Som eksempel viser han til at timeprisen på håndtverkere og verkstedarbeidere nesten er tredoblet på 15 år. Sønnen Sigbjørn (22) er som eksempel fersk elektriker/automatiker med årslønn over en halv million.  

Bygde til halv pris

Selv har han bygd 480 m2 nytt hus og samtidig totalrenovert 280 m2 grisehus fra 1981. Prislappen for alt ble tre millioner kroner. Da kommer drøyt 1000 timer egeninnsats i tillegg. Skulle det hele bygges nøkkelferdig ville prisen vært dobbelt så høy. Forskjellen i lønnsomhet framover hadde blitt nær 250 000 kroner i året. Det vil si omtrent en normal årslønn i landbruket.

– Jeg hadde aldri bygd nytt grisehus hvis det hadde kostet det doble. Det eneste jeg hadde fått vist da var at lønnsomheten i landbruket er dårlig, sier Emmerhoff. Nå får han tatt ut stordriftsfordeler som driver av en satellittbesetning, blir tvunget til å være strukturert, og får trolig en brukbar bunnlinje på kjøpet.

Kjøpte gård som 18-åring

Historien om Emmerhoff og gris startet egentlig i 1977. Som 18 åring hadde han vært til sjøs som rørlegger. Da han kom tilbake igjen var gården Ringsby til slags for en million. Den gang var gården 110 dekar dyrka (i dag 200 dekar) og med eldre hus. Emmerhoff fikk låne 750 000 kroner av sine foreldre. I tillegg til markedslån med 17 prosent rente pluss noe egenkapital fikk han finansiert gården.

– Det var noen tøffe år. Regnskapsføreren slengte permen etter meg og spådde en rask konkurs. Men grisen var med å redde meg. Jeg satset på gris fra dag én. Nytt grisehus ble bygd i 1981, og det var gode år på 80-tallet. I 1987 fikk vi 1000 kroner smågrisen, minnes Emmerhoff.

– Men egentlig var det dyrere å kjøpe gård i 1977 enn på noe tidspunkt seinere. Best timing for gårdskjøp var på 90 tallet, sier Emmerhoff.  Situasjon i dag kan ligne på den i 1977. Gårdene er dyre, og utsiktene framover kan virke usikre. Men alle land bør ha råd til å produsere sin egen mat, sier Emmerhoff.    

Sluttet med gris

I 2000 sluttet imidlertid Emmerhoff med gris.

– Det var mye som skjedde. Jeg hadde ikke overskudd nok til grisen. Vi hoppet derfor på premiert purkeslakting, forteller Emmerhoff. Men så etter 14 års pause har de blitt satellittdrivere i purkering. Hver åttende uke kommer 46 griseklare purker til gården. Første runde grising viser et resultat på 11,2 avvente.

– Det er vi ikke fornøyd med. Med 46 purker må vi ha enda mer system under grising, sier Emmerhoff og tror de skal klare det. Ellers synes Rakkestadbonden dagens gode løsninger for ventilasjon, gjødsel samt automatisk foring gjør det å være grisebonde til en drøm sammenlignet med for 30 år siden.

– I et godt fungerende hus blir det daglige stellet veldig enkelt, sier Emmerhoff.

Støpte vegger, solid isolasjon

Nyfjøset har han bygd i egen regi. Vegger (20 cm) er støpte med forskalingselementer. Utenpå er lagd hele 20 cm. isopor som er fiberpusset. Rundt huset er det også lagt 180 cm markisolasjon. Det normale er 120 cm.   

– Isolasjon er rimelig, det lønner seg å isolere godt, mener Emmerhoff.

På taket har han blåst inn 40 cm. med steinull. Innvendig er det epoxybehandlet gulv, men her ble noe feil slik at det ble mye leddbetennelse første innsett. Men nå er sandkorn pusset vekk. Takhøyden er tre meter. Det er ventilasjon med takventiler, sprinkelanlegg, tørrfôringsanlegg og innredning fra Egebjerg.

– Vi fikk flere tilbud på innredning, ventilasjon og gjødsel, men Felleskjøpet kom best ut. De hadde dessuten veldig gode og detaljerte tegninger på løsninger og vi likte deres innredning godt, sier Emmerhoff. Fødebingene måler 3,20 x 2,40, er helt fikseringfrie og har støpejernrist.

– Løsdrift er framtida, så pass må vi satse på dyrevelferd i et land som Norge. Og Mattilsynet bør ha klare retningslinjer for å påse at alle gjør det, mener Emmerhoff.

Oppskrift på rimelig bygging

Rakkestadbonden har ved siden av kornproduksjon drevet mange år som entrepenør i byggebransjen. Med nytt grisehus har han tenkt å trappe ned denne virksomheten betydelig. For de som vil bygge rimelig er det imidlertid noen hovedregler som gjelder.

– Du må bruke veldig god tid på planlegging, og heller ikke ha det for travelt under bygging. Noen er superoptimistiske og skal gjøre det raskt. Det blir ofte både dyrt og dårlig, sier Emmerhoff. Selv brukte han over et år på planlegging og et år på bygging.

– Bruk også god tid på å få inn tilbud og vær tøff til å forhandle. Det finnes ofte store marginer. Generelt er det enklest å få gode tilbud når det er dårlige tider. Ellers kan en finne mye fint brukt gjennom internett, råder Emmerhoff. På «finn.no» fant han for eksempel en brukt kjerneboremaskin til 11000 kr. Den er tjent inn mange ganger på grisehuset, og kan kanskje selges for samme pris nå etterpå.